30 tiltak for å sikre solid sentralnett i Stor-Oslo

Hovedstrømnettet i Stor-Oslo må fornyes, fordi det er gammelt og fordi strømforbruket vil øke, blant annet på grunn av befolkningsvekst.

Siden 2010 har Nettplan Stor-Oslo arbeidet med planer for hvordan fremtidens strømnett i hovedstadsområdet kan utvikles. I dag legges den overordnede planen frem.

- Den helhetlige planen består av 30 ulike tiltak. Disse må gjennomføres for å sikre et robust hovedstrømnett i Stor-Oslo i lang tid fremover. Dagens nett må fornyes for å møte fremtidens krav til forsyningssikkerhet, miljøløsninger og byutvikling, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett i en pressemelding.

Nettplan Stor-Oslo vil i tiden fremover gå i gang med konsesjonsprosess for de aller første tiltakene i planen. Konsesjonsprosessen skal ivareta at alle sider av saken blir belyst, og myndighetene vil sørge for at alle berørte får anledning til å uttale seg om planene. Det er myndighetene som til slutt avgjør hva Statnett får bygge.

Økt forsyningssikkerhet og færre kraftledninger

Olje- og Energidepartementet ga juni 2014 tilslutning til Nettplan Stor-Oslos konseptvalgutredning. Denne slo fast behov, og spenningsoppgradering som overordnet konsept. Først når alle de 30 tiltakene er gjennomført og det nye nettet er oppgradert får man det store kapasitetsløftet.

- Moderniseringen av strømnettet vil gjøre det mulig å transportere 60 prosent mer strøm inn til hovedstadsregionen samtidig som arealer kan frigjøres. I dag går det 1000 kilometer med kraftledninger i regionen. I fremtiden vil vi kunne fjerne rundt 30 prosent av disse. Det vil kunne frigjøre arealer til byutvikling, gi færre kraftledninger i marka og mindre strømnett nær der folk bor, sier Borgen.

Gammelt nett må fornyes i Oslo by frem mot 2020

Sentralnettet i Oslo og Akershus er stort sett bygd fra 1950 til 1990. Flere av kraftledningene og transformatorstasjonene har så høy alder at de må skiftes ut.

- Vi starter med å fornye gamle anlegg i Oslo by. Allerede i løpet av våren vil vi søke konsesjon på oppgradering av Smestad transformatorstasjon og kabelforbindelsen Smestad-Sogn, sier prosjektleder i Nettplan Stor-Oslo, Kristin Melander Vie.

Deretter vil Sogn transformatorstasjon, kabelforbindelsen Sogn-Ulven og Ulven stasjon fornyes. I tillegg til disse viktige reinvesteringene vil Statnett igangsette arbeidet med en ny transformatorstasjon på Liåsen sør for Oslo.

- Når alle de første tiltakene er gjennomført, vil de sentrale delene av hovedstrømnettet i Stor-Oslo være mer robust, sier Vie.

Økt strømforsyning inn fra vest fra 2020 til 2030

Siden 1990 har strømforbruket i hovedstadsregionen økt med 30 prosent. På samme tid er det gjort få investeringer i nettet. Nå har forbruket økt så mye at den ledige kapasiteten er i ferd med å bli spist opp. For å ha tilstrekkelig kapasitet i nettet for å forsyne et økende forbruk, må forbindelsene som transporterer strøm fra vest fornyes i tidsrommet 2020-2030.

- For kraftsystemet er det viktig først å fornye forbindelsen fra Hamang til Smestad stasjon. Deretter vil vi øke kapasiteten ytterligere ved å fornye nettet fra Hallingdalen til Oslo. I dag går det tre kraftledninger på den siste delen av strekningen - fra Ringerike og inn mot Oslo. Disse vil i fremtiden kunne bli til én, sier Vie.

- Kraftsystemanalysene viser at Sogn er et godt tilknytningspunkt for en kraftledning inn til Oslo fra Ringerike. Det stemmer godt overens med flertallet av innspillene vi har fått. Vi vet at mange engasjerer seg i planer som berører Oslomarka. I utarbeidelsen av melding og konsesjonssøknad ønsker vi tett samarbeid med natur-, miljø- og friluftsorganisasjoner for å finne den best mulige traséløsningen for en ny ledning.

Fornyelse av gamle anlegg nordøst for Oslo fra 2025-2030

Nordøst for Oslo vil det etter 2025 være behov for å fornye gamle anlegg. For kraftsystemet vil det være en god løsning å bygge en ny stasjon i Djupdal nær E6 i Skedsmo. Røykås stasjon kan dermed nedgraderes til et lavere spenningsnivå og oppta mindre plass enn i dag.

- Dette tiltaket vil legge til rette for at kraftledningen fra Røykås til Ulven på sikt kan rives. Det vil frigjøre arealer i Groruddalen og fjerne kraftledningen nær boligområder på Trosterud.

Mellom Oslo og Lillehammer går det i dag to kraftledninger på vestsiden av Mjøsa. Den ene av disse er gammel og må fornyes. En ny ledning vil kunne erstatte begge dagens ledninger. To ledninger vil altså kunne bli til én.

Mot 2030 vil ledningene fra Ulven til Furuset og videre nordover, samt Furuset stasjon bli fornyet. I tillegg er det muligheter for restrukturering av sentralnettet i aksen mellom Furuset, Gjelleråsen, Frogner og Djupdal stasjoner, slik at det i fremtiden kan bli færre kraftledninger i området. Dette vil utredes videre i en fremtidig konsesjonsprosess.