27 nye steder kan få prestisjefull plass på verdens mest kjente liste

Taj Mahal, Great Barrier Rief og Bryggen i Bergen har minst en ting til felles: De er alle på Unescos verdensarvliste. Det betyr at dette er steder som er av fremragende universell verdi, på grunn av natur eller kultur.

1200 på listen allerede

Møtet går over ti dager og begynte søndag i New Delhi i India. En av hovedsakene for møtet er å vurdere 27 nominasjoner til en plass på verdensarvlisten.

Det er nå nesten 1200 steder som er oppført på listen, og på komiteens 46. samling skal 27 nye steder diskuteres. De fleste av disse er innenfor kultur, mens fire er naturområder og to steder er både natur- og kultursteder.

Seniorrådgiver ved Riksantikvaren, Ole Søe Eriksen, skal på møtet i India og svarer raskt på hva som er årets favoritt.

– Årets høydepunkt er Marquesasøyene, som Frankrike har nominert, sier han.

Dette er et fransk territorium i Fransk Polynesia, og er oppført som både kultur- og naturområde. En plass på listen betyr at det er viktig for hele verden at øyene blir ivaretatt.

– Øyene er omgitt av et tilnærmet urørt marint miljø med et unikt biologisk mangfold, i tillegg til å være et fantastisk kulturelt verneområde, sier Søe Eriksen.

Norge er i år observatør for møtet og kan komme med innspill til komiteen, men har ingen beslutningsmakt.

Kjendisstatus

Det er svært attraktivt for land å få områdene sine på listen, selv om dette ikke i seg selv automatisk betyr økonomisk støtte til å ivareta stedene rundt om i verden.

– Dette er en enormt prestisjefylt liste, og det beste internasjonale kvalitetsstempelet man kan få, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Det gjør at man tiltrekker seg turister, og man får mulighet til å utvikle og forvalte området bedre.

Får man et område på lista, gir man også et løfte til resten av verden, sier Riksantikvaren.

– Man får en slags kjendisstatus, men som kommer med forpliktelser. Det enkelte landet påtar seg et ansvar overfor Unesco og verdenssamfunnet om å ta vare på stedet, sier hun.

Pirkete turister

Listeplass kan være et tveegget sverd, fordi stedene som havner der, får mer oppmerksomhet enn før.

– Masseturisme fører til slitasje. Vi ser det for eksempel på Machu Picchu og i Venezia, sier Geiran.

Ved å søke seg til listen forplikter land seg god forvaltning, inkludert håndtering av masseturistene. Venezia har for eksempel innført turistskatt som et tiltak mot problemet.

Turisme er også et økene problem for Norges åtte steder som har kommet på lista.

– På Bryggen i Bergen har de satt opp pleksiglass på noen husvegger. Turister har begynt å pirke ut fliser for å ta med seg hjem, sier hun.

Urnes Stavkirke i Luster havnet på verdensarvlisten i 1979, samme år som Bryggen i Bergen. Fortidsminneforeningen, som eier kirken, gjør tiltak for å begrense hvor mange turister som besøker den lille middelalderkirken.

– Blir det for mye turister, kan universelle verdier være truet. Dette passer vi på, fordi vi skal ta vare på verdiene for hele verden, sier riksantikvar Geiran.

Motorvei ved Stonehenge

Komiteen skal også drøfte hvilke steder som skal inn på listen over verdensarv i fare. Steder som allerede er på verdensarvlisten, kan havne her dersom det er fare for at verdiene som skal forvaltes, er i fare.

– Verdensarvkonvensjonen er den største miljøavtalen i verden, sier Geiran.

I fjor ble gamlebyen i Odesa i Ukraina skrevet inn på verdensarvlisten, men ble samtidig satt på farelisten. Krigen i Ukraina gjør at gamlebyen står i umiddelbar fare for å gå tapt.

Komiteen skal på årets møte diskutere om ett av verdens mest kjente byggverk, Stonehenge i England, skal skrives inn på farelisten.

– Det er planlagt et motorveiprosjekt i landskapet rundt Stonehenge. England har fått advarsler tidligere om at dette kan være negativt for hvordan verdiene ivaretas, sier Søe Eriksen.

Dersom det ikke blir gjort tiltak, kan verdensarvstedet havne på farelisten. Et sted kan til sjuende og siste miste sin status som verdensarv.

– Havneområdet i Liverpool ble til slutt strøket fra verdensarvlisten på grunn av storstilt utbygging. Storbritannia hadde unnlatt å følge rådene fra Unesco gjennom mange år, sier Geiran.

«Skamlisten»

Det som blir omtalt som Buddhas fødested, tempelområdet Lumbini i Nepal, kan også havne på farelista etter årets møte.

– Det handler blant annet om at de ikke har klart å håndtere klimaendringene. Verdiene trues av økt fuktighet, sier Søe Eriksen.

Flere land jobber hardt for å ikke havne på farelista, sier han.

– Mange land oppfatter det som en skamliste, at de ikke har klart å ta vare på verdiene sine.

Han mener det ikke skal være negativt å havne på farelista.

– Det settes i gang internasjonale bistand- og hjelpemekanismer i Unesco som gjør at man får hjelp til å sikre og forvalte verdiene bedre, slik at verdensarven ikke går tapt.

Verdenssamfunnet går sammen for å passe på at verdiene ikke forsvinner eller blir ødelagt.