Olje- og energiminister Terje Aasland signerte i september en ny avtale som sikrer videreføring av CO2-fangstprosjektet på Norcem i Brevik sammen med Heidelberg Materials-direktør Giv Brantenberg.
Foto: Heidelberg Materials
2,6 milliarder til karbonfangstprosjekt
Forventet kostnad ved CO2-fangstprosjektet Langskip øker med ni prosent, og regjeringen foreslår en ekstrabevilgning på 2,6 milliarder kroner til prosjektet i 2024.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Langskip består av CO2-fangstprosjekter på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik og på avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud. Hafslund-prosjektet er satt på vent mens selskapet vurderer kostnadsreduserende tiltak, men Heidelberg Materials er over halvveis i mål.
Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem i 2022, økte regjeringen bevilgningen til prosjektet med 3,58 milliarder kroner basert på en økning i forventede kostnader til 27,6 milliarder 2022-kroner. Nå øker regjeringen nok en gang bevilgningen til prosjektet med nye 2,6 milliarder kroner basert på et nytt kostnadsestimat på 30,1 milliarder 2023-kroner. Det statlige bidraget er anslått til 20,3 milliarder kroner.
En ni prosents økning fra 27,6 milliarder kroner i statsbudsjettet i 2022 til 30,1 milliarder kroner i årets statsbudsjett må også sees i sammenheng med inflasjon og prisøkning. Sentralbanken ser for seg en gjennomsnittlig inflasjon på 5,6 prosent i 2023, og konsumprisindeksen steg med 6,4 prosent fra juni 2022 til juni 2023.
– Langskip er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, og det er viktig for å utvikle en komplett verdikjede for CO2-fangst og -lagring i Norge og internasjonalt. For å nå målene i Parisavtalen er verden helt avhengig av at vi lykkes med dette, sir olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding fra Olje- og energidepartementet.
