155 kommuner vil ha folkeavstemning om kommunesammenslåing
Over en tredel, i alt 155 av Norges 428 kommuner vil avholde folkeavstemning om kommunesammenslåing. Det viser en ringerunde Klassekampen har gjort til landets 17 fylkesmenn.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Det er fylkesmennene som har fått ansvaret for å lede kommunene gjennom kommunereformen, som snart går inn i sine siste fire måneder. Både kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og statsminister Erna Solberg (H) er motstandere av folkeavstemninger i reformen og anbefaler i stedet spørreundersøkelser.
Anslaget på 155 kommuner er konservativt, ifølge fylkesmennene. Tar vi med de kommunene der fylkesmennenes prosessveiledere mener det er stor sannsynlighet for at det kommer en folkeavstemning, stiger antallet til 170 kommuner.
– Det vil nok være en betydelig sjanse for at flertallet av disse folkeavstemningene ender med nei, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU til Klassekampen.
Han sier han ikke er overrasket over at det kommer en bølge av folkeavstemninger.
– Dette er et mer kontroversielt spørsmål enn en del politikere liker å tro, sier Jenssen.
I forbindelse med lokalvalget i 2015 ble det avholdt 14 folkeavstemninger om sammenslåing. Resultatet ble to ja, elleve nei og én uavgjort.
Ti av disse kommunene hadde tidligere hatt spørreundersøkelser om sammenslåing – med motsatt resultat.
