Nye rettigheter for én million nordmenn
Mange kommuner har i dag bare tilbud om spesialskoler for funksjonshemmede elever, i stedet for et felles tilbud på nærskolene. Loven som trådte i kraft 1. januar, kan endre på dette.
Fakta om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
* Den 1. januar 2009 trådte den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Loven skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne mot diskriminering på alle samfunnsområder
* Alle bygninger som er åpne for publikum og tilhørende uteområder skal være utformet på en måte som sikrer likeverdig form for tilgjengelighet, slik at tilbudet kan brukes av flest mulig.
* Oppgradering av eksisterende bygninger skal innføres gradvis.
* For nye transportmidler - som buss, tog, bane og skip - vil det komme krav om universell utforming i regelverket for transport.
* Loven fastsetter forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, forbud mot trakassering, forbud mot instruks om å diskriminere eller trakassere og forbud mot gjengjeldelse og medvirkning til diskriminering.
* Plikt til rimelig individuell tilrettelegging i arbeidslivet, i skole og utdanning, barnehage og helse- og sosialtjenester i kommunene presiseres.
* Det innføres rapporteringsplikt som innebærer et krav om å rapportere om gjennomførte og planlagte tiltak i årsberetning eller årsbudsjett.
(
Den nye loven skal gi alle funksjonshemmede og personer med nedsatt funksjonsevne samme tilgjengelighet som andre.
Det betyr at rullestolbrukere har rett til å kunne komme inn hovedinngangen for eksempel på skoler. I dag mangler mange skoler heis, og andre hindre gjør at en del elever ikke får ta del i undervisningen på noen av spesialrommene. Astmatikere og allergikere blir plaget av dårlig inneklima. Dårlig lys gjør at svaksynte elever ikke kan følge undervisningen.
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås tror skolene blir prøvesteiner for den nye loven.
- Fra januar skal alle vesentlige funksjoner på skolene være tilgjengelige for flest mulig. Det betyr for eksempel at alle skoler skal ha gymnastikksaler og musikkrom som er tilgjengelige for alle, sier Gangås til NTB.
Skal følge opp
Hun forventer at skolene følger opp den nye loven. Formålet er å sikre likestilling og lik rett til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne.
- Som ombud får vi en viktig oppgave med å håndheve loven. Jeg vil oppfordre personer som opplever seg diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne om å ta kontakt med oss, sier Gangås.
I dag har mange kommuner bare tilbud om spesialskoler i stedet for et felles tilbud på nærskolene.
- Vi kjenner til flere tilfeller der barna blir transportert mange mil hjemmefra i stedet for å gå på nærskolen sammen med naboungene. Dette kan være i strid med den nye loven, mener likestillings- og diskrimineringsombudet.
Mer enn én million nordmenn kan få vern mot diskriminering gjennom den nye loven. Dette gjelder for eksempel de som ikke har en synlig funksjonsnedsetning. Gjennom den nye loven skal livet blir lettere for personer med diabetes, epilepsi, psykiske lidelser, hivsmitte og mange andre lidelser.
- Ta kontakt
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) trådte i kraft 1. januar. Det ble da forbudt å diskriminere personer på grunn av nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsområder. Tidligere har personer med nedsatt funksjonsevne bare hatt slikt vern i arbeidslivet.
Personer som mener seg diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet på gratis grønt nummer 800 41 556 for å få råd. Du kan også klage via nettsidene www.Ldo.no
Alle klagesaker blir gjennomgått grundig for å se om de innebærer brudd på den nye loven.
Det finnes fortsatt en del områder som er unntatt fra loven. Retten til varer og tjenester skal utredes mer. Også innenfor samferdsel er det unntak, det samme gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
