Kanskje er det fordi den vokser nesten overalt og ikke krever mye at den ofte blir oversett der den står i det litt bortglemte hjørnet av hagen. Liten kunnskap har vel de fleste om hvilken rolle rabarbraen har spilt som medisinsk helbredelsesmiddel og hvordan jakten på rabarbra har engasjert vitenskapsmenn i flere hundre år.
Litt historisk
Hugo Arnot beskriver i The history of Edinburgh, fra 1778, byens botaniske hage og
avslutningsvis legger han til:
"We cannot omit adding, that, in a small inclosure, behind the garden, the professor has a plantation of the true rhubarb, consisting of the three thousand plants, most of which are now six or seven years old."
("Vi må ikke glemme å nevne at professoren, på en inngjerdet plass bak hagen, har plantet tre tusen planter av den ekte rabarbraen, og de fleste har rukket å bli seks eller syv år gamle.")
Den ekte medisinalrabarbraen hadde altså endelig kommet til Europa. Men hvordan kom den hit? Clifford M. Foust beskriver den spennende historien i boken Rhubarb: the wondrous drug.
En vårdag i 1753 kommer russiske kjøpmenn til den russiske grensestasjonen i Kjakhta. Med seg, har de blant annet en eske med rabarbrafrø som ble inspisert av den russiske kontrolløren ved grensen. Han konstaterte at dette ikke så ut som noen andre frø han tidligere hadde sett og sendte de umiddelbart videre til den botaniske hagen i Moskva hvor de ble plantet. Prøvedyrkinger ble også satt i gang både i St. Petersburg og på flere andre steder i Russland. Etter en periode med vellykkede forsøk på å dyrke den nye rabarbraen, sendtes frø videre ut til Europa. Den nye arten hadde flikete blad som minner om formen på en hånd, og får derfor navnet Rheum palmatum.
Carl von Linné skriver den 22. desember 1758 til Abraham Bäck , som var kongens livslege og medlem av Vitenskapsakademiet.
"Gorter har sendt meg frø av en ny type rabarbra – Rhabarber floiis palmatis, som aldri tidligere har vært sett, og minner mest om Bruns og de andre typene Rhabarber som er blitt beskrevet på Kinareisen, men han beklager at han aldri foruten den første sorten, har fått frøene til å gro; - jeg sådde de elendige frøene fra krukken hans og de er allerede vokst opp!"
Den flittige Peter Collinson er naturligvis også engasjert og skriver i ett brev til Linné, datert 25. juli 1759, åpenbart uvitende om at Linné allerde ett år tidligere har mottatt frø fra annet hold:
"Jeg har oppdaget en spesiell sort rabarbra i hagen på Chelsea. Herr Miller fortalte at den var sendt fra Holland og at alle tegn tyder på at det er den opprinnelige og ekte rabarbraen. Jeg sender deg herved noen gode frø som jeg plukket i hagen på Chelsea den 18. juli."
Vi ser at begeistringen var stor og frø-byttet førte til at Rabarbraen ble hurtig spredt over store deler av Europa.
Driving og høsting
Rabarbraen kan høstes to til fire ganger på forsommeren og et par ganger om sensommeren. Plukk ca. en fjerdedel av stilkene av gangen. Høst slik at du får med hele stilkfestet, dette fordi avbrutte stilker lett kan råtne og skade roten.
Sørg for å oppbevare stilkene kjølig, gjerne i en plastpose med små hull for å oppnå høy luftfuktighet. Hvis du ikke er i nærheten av et kjøkken eller kjøleskap, svøp stilkene inn i rabarbrabladene, de fungerer utmerket som kjøleelementer.
Mange rabarbrasorter får vakre blomster, men blomsterstandene stjeler næring fra planten og må fjernes hvis du vil ha en god avling. Det er faktisk blitt mer og mer alminnelig å plante rabarbra som prydplante i bedet og da bør selvfølgelig blomstene få lov til å bli stående.
Enkelte rabarbraplanter ser ut til å kunne bli urgamle, men som regel er livsløpet til en rabarbra på mellom åtte og femten år. Hvis den begynner å henge med hodet eller produsere masser av ubrukelige små tynne stilker (såkalte tusenbrødre) kan det være på tide og dele planten ved roten (eller tilføre mer næring). Det gjør du om våren, i begynnelsen av vekstsesongen. Når du graver opp roten vil du også se om enkelte deler ser treaktive eller døde ut. Disse delene skjæres vekk og kastes. Del planten med en skarp spade eller kniv. Det bør være minst en knopp per del og ca. 5 -15 centimeter rotstokk per knopp. Hver plante bør veie 250 – 300 gram. Sett i jorden med en gang, slik at planten ikke tørker.
Oppskrifter
Forestillingen om at rabarbraens eneste bruksområde innen matlagning er som fyll i forskjellige paivarianter, er så inngrodd at den i USA til hverdags omtales som pai-planten.
I Skandinavia ble rabarbraen først populær da sukker ble mer allment tilgjengelig, midt på 1800-tallet. Likevel kommer en av de første observasjoner av retter med rabarbra fra Persia på tidlig 1700-tallet, da den hollandske oppdagelsesreisende og maleren Cornelis de Bruijn under et besøk ble budt på lammegryte med rabarbra.
På den danske øya Bornholm serveres røkt sild tradisjonelt med rabarbrakompott.
Det er et bevis på at rabarbra lenge er brukt både i salte og søte retter. En av grunnene kan være at man før i tiden var henvist til å bruke det som var til hånds i de forskjellige årstidene og at rabarbraen ble tatt vare på og brukt under hele sesongen. I dag kan vi heldigvis nøye oss med å nappe opp et par stilker til paien når vi har lyst i løpet av sommeren og la resten visne bort. Har man liten tid i rabarbrasesongen går det fint å fryse rabarbraen. Skjær den i biter og legg de i plastposer eller kartonger som tas frem når vintermørket dominerer og vårlengslen setter inn. Rabarbra har, til tross for sitt høye syreinnhold, en evne til ikke å dominere en rett, men å ligge i bakgrunnen for å fremheve og støtte andre smaker med sin gode syrlighet. Det er utrolig godt og passende tilbehør til halvfet fisk, svinekjøtt og and.
