Luftløk er en populær flerårig og hardfør løk som kan dyrkes over alt i Norge. Etter gressløk er luftløk kanskje den vanligste av de flerårige løkene i norske hager. Den er blitt populær fordi den både har prydverdi og er en fin matplante. I tillegg er det svært lett å lage nye planter.
Lett å formere
Istedenfor blomster danner luftløk en gruppe småløk i enden av de 50-100 cm lange stenglene. Å ta en av toppløkene og presse den ned i jorda er alt som skal til for å få en ny plante. Dette er en typisk "over-gjerde" plante og det er mange som har fått luftløk fra venner og naboer, gjennom lokale plantesalg eller ved bytting/salg via hagefora på Internett.
Også andre Allium arter danner toppløk eller yngleknopper, f.eks. strandløk (Allium vineale), vill-løk (A. oleraceum), bendelløk (A. scorodoprasum) og hardnakkete hvitløk (A. sativum), men toppløkene på disse artene er mindre enn hos luftløk.
Sagt og skrevet om luftløk:
"Dekorative", "En ting man bare må ha i hagen", "En av 10 urter som er lettest å dyrke", "De kommer år etter år og er flotte å se på i tillegg", "Tok med på jobben - populær", "Trives helt utmerket på Senja og har funnet veien til flere Troms-hager", "Luftløk er den første som spirer om våren" "Morsom" "Kunstverk" "Gode å ha i bakhånd"
I Norge brukes flere navn på planten. Etasjeløk er mye brukt, men det beste navnet er kanskje "Pensjonistløk". Det passer godt fordi man ikke behøver å bøye seg når man skal høste løken! Andre navn på norsk er toppløk, egyptisk løk og treløk.
Over 100 år i Norge
Det eldste plantematerialet vi kjenner til stammer fra Udøy ved Mandal, og planten har vært i kultur siden tidlig på 1900-tallet. Til Sverige kom planten på slutten av 1800-tallet, mens den er nevnt i Tyskland i 1794 og i Danmark i 1806. Luftløk skal ha kommet til England fra Canada i 1820, og navnet Canada Onion var i bruk i noen år.
Luftløk var tidligere antatt å være en flerårig mutasjon av vanlig løk, Allium cepa var proliferum, men er idag regnet som en hybrid mellom vanlig løk og pipeløk (Allium fistulosum). Luftløk har sannsynligvis oppstått på flere steder der foreldre-artene har vokst sammen. Det finnes former av begge foreldre-artene med toppløk. Luftløk er veldig hardfør og kan dyrkes over hele landet, takket være innblanding av den sibirske pipeløken.
Mange ulike typer
Det finnes mange genetiske varianter av luftløk. I utlandet finnes flere navnesorter, og det finnes minst to typer i Norge.
Sorter for ulike bruksområder
I Europa er ikke navnesorter til salgs, mens i USA kan man kjøpe flere sorter: Catawissa, Amish, Mc. Cullar's White, Heritage Sweet White, Moritz Egyptian, West Virginia Purple, Caudell Heirloom, Dawes Hill, Fleener, Minnesota Red, Volga German osv. Noen av sortsnavnene vitner om lokale sorter som har blitt tatt vare på i flere generasjoner.
Det som skiller sortene er farge og størrelse på toppløkene og hardførhet. Man kan også velge sort etter om man dyrker for å høste toppløk eller for løkene på bakken og etter hvor raskt løkene deler seg. Sorten Catawissa, som kanskje er den vanligste, skal ha oppstått i 1885 i Catawissa i Pennsylvania. Den er veldig hardfør og livskraftig. Sorten danner først en etasje med toppløker, som igjen vokser og danner nye løker, tilsammen 3 etasjer med løk.
En av de tidligste grønnsakene
Hvis man stopper dannelsen av toppløkene setter planten mer energi inn i jordløkene, og de blir større enn ellers. Vårløkene blir også større med denne behandlingen.
Luftløk kan brukes i matlaging nesten hele året. Veksten kommer tidlig igang på våren, evt. midtvinters i mildværs-perioder. Man kan enten høste bladene slik man høster gressløk eller man kan bruke løken. Man kan fortsette å bruke bladene nesten hele sommeren ettersom løkene deler seg og nye friske blad kommer frem. Man kan også sette toppløkene om høsten til vårløkproduksjon. Bladene, i likhet med de fleste flerårige løkene kan brukes i retter som eggepai, wok, gryteretter, pizza, salat osv.
Etter midtsommer danner toppløkene seg. Det følger litt arbeid med høsting og skrelling av småløk, men når man kan teknikken går det fort. Hvis man deler løkene i to med en skarp kniv kan de sprø og saftige småløkene pirkes ut av skallet. Det skal også hjelpe å legge løkene i lunkent vann før skrelling.
Sagt om luftløk i mat:
"Utrolig godt i og til eggeretter", "Brukes hele i gryteretter", "God i gryteretter eller som glasert løk", "Brukes som perleløk", "Skikkelig godt i lammefrikasseen", "Jeg sylter luftløk. De er nydelig til all type kjøtt. Det er litt arbeid, men det lønner seg".
Forfatter av denne artikkelen er Stephen Barstow, som er prosjektleder for Genressurssenterets løkprosjekt i 2008 og 2009. Han ønsker å høre fra folk som
har eller kjenner til en luftløk-plante som er minst 40-50 år gammel (f.eks. løk tatt fra bestemors hage), eller kanskje har andre sorter luftløk enn de som er avbildet her.
Eksterne lenker
PLANTEARVENs stauder
