Det trengs en omorganisering av jernbanesektoren

Mandag kunne Byggeindustrien bringe nyheten om at den etterlengtede nye togtunnelen gjennom Oslo legges på is. En utlyst konkurranse rundt teknisk hovedplan og kommunedelplan med konsekvensutredning for nytt dobbeltspor i tunnel fra Oslo S til Lysaker er nå avlyst. Dette får både politikere og en hel bransje til å gå reagere kraftig, og utrykket skandale kommer til syne ved flere anledninger. Det er ikke spesielt oppsiktsvekkende. En ny jernbanetunnel under Oslo har av mange blitt regnet som selve navet i trafikken i og gjennom hovedstaden, og er et helt avgjørende premiss for å hente ut effekten av den øvrige utbyggingen som finner sted og som skal gjennomføres. Klarer man ikke å øke trafikken gjennom Oslo med flere spor vil man fortsatt ha en kraftig propp i jernbaneinfrastrukturen i Norge, og da som spesielt vil ramme de mange pendlere som drar til og fra hovedstaden hver eneste dag.

De er nærmest sjokkerende at dette nå skjer. Det er i utgangspunktet ingen som ønsker dette, hverken Bane NOR, som måtte avlyse konkurransen, eller politikerne som har lagt penger på bordet. Det er til og med satt av 150 millioner kroner i årets statsbudsjett til dette planleggingsarbeidet. Men nå ble altså hele konkurransen avlyst, og hele utbyggingen skyves ut i det blå. Hvem vet når dette blir tatt opp igjen.

Det er snakk om en enorm investering å bygge ut en ny tunnel under Oslo. Dette er likevel et prosjekt som skal og må gjennomføres. Man kan ikke bygge ut et godt nok jernbanenett i Norge uten denne investeringen.

Som kjent er det flere jernbaneprosjekter som har gått på kostbare økonomiske overskridelser de senere årene. Både de som er under bygging, ikke minst Follobaneprosjektet, og prosjekter som er under planlegging. Dette har nå medført at store deler av drømmen om en storstilt Intercityutbygging nærmest har forsvunnet sakte men sikkert i takt med overskridelsene.

Så å si alle ønsker en jernbaneutbygging som gir et bedre totaltilbud, men det finnes selvsagt ikke utømmelig med penger til dette formålet. Så når kostnadssprekkene kommer slik de har gjort den senere tiden, må man justere og ta ned satsingen – uansett hvor vondt dette måtte være for noen og enhver. Så er selvsagt spørsmålet hvorfor dette skjer. Det er åpenbart ikke gjort en god nok jobb i tidligere faser rundt planleggingene av prosjektene.

Det kan være flere årsaker til dette, men man må selvsagt sørge for å ha den riktige kompetansen til riktig tid på plass for å gjennomføre denne typen forarbeid. Det er ikke enkelt med tanke på vanskelige grunnforhold og så videre, men det er likevel ikke godt nok når man ser kostnadsoverskridelsene vi har vært vitne til den senere tiden.

Men denne siste avlysningen er en skandale. Denne kommer nå først og fremst på grunn av manglende samhandling mellom regjeringens egne bransjeetater. Bane NOR har rett og slett ikke fått på plass en nødvendig avtale med Jernbanedirektoratet for prosjektet for 2021. Dermed må Bane NOR avlyse – selv med penger i statsbudsjettet på plass. Det høres i utgangspunktet komisk ut, men er ikke noe morsomt i det hele tatt. Dette vil ha store konsekvenser for mange. Denne situasjonen er heller ikke noe gøy for Bane NOR, og vi forstår frustrasjonen til Bane NOR-sjef Gorm Frimannslund. Dette viser med all tydelighet at noe må gjøres med hvordan jernbaneutbyggingen er organisert i Norge. Slik situasjonen er i dag fungerer ikke dette godt nok.

Bane NOR synes å være bundet på hender og føtter, og må få mer ansvar. Da kan de også i større grad planlegge og bygge ut slik de ønsker, og de må få større ansvar for egen risiko og større økonomiske fullmakter og rammer. Da står de selvsagt også i enda større grad til ansvar for sine prioriteringer, men det er et ansvar de helt sikkert også ønsker å ta. Nå må samferdselsminister Knut Arild Hareide på banen så raskt som mulig for å finne frem til en bedre organisering av jernbanesektoren i Norge. Hvordan ansvarsforholdene er bygget opp fungerer ikke, noe denne saken alene med all tydelighet viser. Det må en større omorganisering av hele sektoren til, og ministeren har selv alle muligheter til å få dette til å fungere bedre. Dette vil det også komme krav om fra Stortinget, på sammen måte som Bane NOR selv gjentatte ganger har pekt på at dagens situasjon og organisering ikke fungerer. Jernbanesektoren trenger rett og slett en langt bedre gjennomføringskraft som sikrer bedre fremdrift, gjennomføringsevne, og som medfører at forutsigbarheten kommer.