Advarer mot hull i regelverket: - Krav til karantenehotell må skjerpes før grensene åpnes

– Intensjonen i regelverket som finnes i dag er veldig god, men det har store svakheter i seg, sier nestleder Steinar Krogstad i Fellesforbundet til Byggeindustrien.

13. desember endret regjeringen covid-19-forskriften om karantenehotell. De nye reglene gjorde det blant annet mulig å gjennomføre karantene utenfor karantenehotell dersom man eier eller leier bolig, eller disponerer annet egnet sted.

– Dette unntaket er ikke bare et lite smutthull for de som vil unngå karantereglene, det er en vidåpen låvedør. Både i Fellesforbundet og på arbeidsgiversiden er det en aksept for at vi har behov for arbeidsinnvandrere, men om man skal unngå importsmitte og få støtte i samfunnet for en gjenåpning av grensene, så er det enkleste å lukke muligheten for å slippe unna karantenehotell, sier Steinar Krogstad.

– Mange bor sammen for å holde kostnadene nede

Ifølge Fellesforbundet er det spesielt i byggebransjen der mange utenlandske arbeidstakere jobber lokalt og bor i private boliger, problemene er størst.

Ifølge Krogstad bor arbeiderne ofte tett og uten tilgang til enerom, eget bad eller kjøkken i en karantene- eller isolasjonsperiode, slik regelverket krever.

– Dette er arbeidsinnvandrere som oftest er definert som frivillige pendlere og dermed har de ikke krav på å få dekket reiser og opphold fra sin arbeidsgiver. Da har de en sterk motivasjon for å holde kostnadene nede. Konsekvensen er at mange arbeidere bor sammen i private boliger uten muligheter til å tilfredsstille kravene til smittevern, sier Steinar Krogstad.

Ingen fører tilsyn

Arbeidstilsynet, som har fått ansvaret for å føre tilsyn med arbeidsgivere som tilbyr innkvartering til sine ansatte, har heller ikke myndighet til å føre tilsyn i private boliger.

– Det er her det store problemet ligger. Det er ingen som fører tilsyn med disse arbeidstakerne som har ordnet seg bolig på egenhånd. Alt er tillitsbasert, og det vet vi er utfordrende når vi samtidig ser at mange av arbeidsgiverne de jobber for beveger seg i randsonen av det vi kaller et seriøst arbeidsliv, sier Krogstad.

Trondheim engasjerte tidligere politifolk

I midten av januar ble det kjent at Trondheim kommune gikk til steget å selv engasjere tidligere politibetjenter for å sjekke bo- og karanteneforholdene til utenlandske arbeidere i byen.

Funnene var ifølge NRK urovekkende. Blant annet kom nye arbeidstakere inn i brakker der allerede satt i karantene, noe som medførte at arbeidere ute av karantene igjen ville bli satt i karantene. Det er også blitt avslørt brudd på karanteplikt.

Flere saker der det også mistenkes sosial dumping

– Vi har ennå ikke vært på ett tilsyn der alt har vært greit, sa miljøsjefen i Trondheim kommune, Hans Fredrik Kvitvang nylig til NRK.

I Fellesforbundet roser de Trondheim for å ta tak i utfordringen på egenhånd, men de ønsker ikke at tilsyn skal bli normen i kampen mot importsmitte.

– Da blir man løpende etter og det er både ressurskrevende og vanskelig å føre tilsyn. Hovedregelen må være karantenehotell, og det eneste unntaket må være forhåndsgodkjent innkvartering. I den kategorien kommer brakkerigger som arbeidsgiver har stilt til rådighet, mens de som bor tett sammen i private leiligheter uten egne bad og kjøkken ikke vil få forhåndsgodkjent innkvartering, sier Krogstad.