Det nye Nasjonalmuseet i Oslo har en kostnadsramme på 5,8 milliarder kroner, og skal stå ferdig i 2019 med planlagt åpning i 2020. Den såkalte alabasthallen skal utgjøre et av byggets store blikkfang, med 2.400 kvadratmeter innendørs utstillingsareal og en lysende hvit ytre fasade som strekker seg 130 meter.
Annonse
– Den hvite alabasthallen vil bli et landemerke i området, sa kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB da det nye Nasjonalmuseet ble vedtatt i 2010.
Men i 2014 var det klart at alabast ikke kunne brukes. Det var for skjørt, ga et gulaktig lys og man fryktet barnearbeid ved fabrikkene der det ble produsert, skriver Dagbladet.
Istedet fant arkitektene i det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk et nytt materiale av resirkulert glass. Nå er det klart at denne løsningen heller ikke fungerer.
«Stor usikkerhet»
I et møtereferat fra november som Dagbladet har fått tak i, skriver Statsbygg at «det er stor usikkerhet ved den prosjekterte løsningen».
Prosjektdirektør i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum i Statsbygg, Steinar Støre, understreker overfor avisen at det elleve centimeter tykke glasset bak alabasterstatningen, som skal ivareta innbruddssikkerhet og klima, fungerer godt, men at kunstglasset som skal ligge utenpå, ikke er sterkt nok.
Statsbygg signerte en kontrakt for 90 millioner kroner med det tyske entreprenørfirmaet Roschmann Konstruktionen aus Stahl und Glas om å lage fasaden i 2015. Entreprenørfirmaet bygde en 15 kvadratmeter stor test utenfor Munchen, og sommeren 2017 oppdaget man at det hadde slått sprekker. Støre mener man burde visst at glasset var for svakt tidligere enn dette.
– Noen burde ha funnet det ut. Det hadde gått an å regne seg frem til det. Det har vært så stort fokus på å lage glasset innbruddssikkert og energieffektivt. Pynten ytterst har ikke blitt tatt på stort nok alvor, sier Støre.
Minst et halvt år forsinket
Han vet ennå ikke hva en ny løsning kan komme til å koste, men forteller at det nå vil ta minst et halvt år lenger før glasset er oppe. Han forteller at det ikke nødvendigvis betyr at hele prosjektet blir forsinket.
– Det er god tid til ferdigstillelse, bygget skal stå ferdig i 2019. Vi har som ambisjon å få avklart løsningen og få det satt i gang produksjonen før påske. Å få satt opp glasset tar mellom et halvt til ett år, sier Støre.
Statsbygg har bedt arkitektene om å undersøke to nye spor: Munnblåst glass, eller glass med printet overflate. Arkitekt Klaus Schuwerk er ikke i tvil om at han ville foretrukket munnblåst glass.
Arkitekt Klaus Schuwerk ønsker nå munnblåst glass på fasadene.Foto: Frode Aga
– Det ville ha en lignende kvalitet som den opprinnelige løsningen. Men det er bare to uker siden denne løsningen kom på bordet, så den må testes mer, sier Schuwerk til Dagbladet.
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim understreker overfor Byggeindustrien at Statsbygg vet hva de driver med i prosessen, og at det jobbes intenst med å velge et nytt alternativ for glassfasaden.
– Vi vil få til dette så fort som mulig, og vil opprettholde fremdriften i prosjektet uansett, sier hun.
