Frykter for kommunale bevilgninger - Fatalt forbyggenæringen

Administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien advarer mot en stygg oppvåkning for bygg- og anleggsnæringen over sommeren hvis kommunene ser seg nødt til å trekke tilbake bevilginger til vedtatte prosjekter i en usikker koronasituasjon.

‒ Alle kommuner vedtar budsjettene sine for neste år ved årsslutt, men bevilgningene gjøres ikke før nå, like etter første kvartal. I slutten av kvartalet slo koronakrisen inn, og den har rammet kommunene på flere måter; ikke bare må de sette inne ekstra tiltak innen helse og skole, men samtidig har arbeidsledigheten økt fra rundt ett til opp mot og over 20 prosent i ulike kommuner, noe som betyr et kraftig inntektstap for kommunene. Regjeringen har ikke vedtatt hvordan dette skal kompenseres, og vi ser nå at rådmenn rundt om i Norge innstiller til formannskapene om at de må trekke bevilgninger som de har vedtatt. Det er det eneste akuttiltaket de har tilgjengelig, forklarer Finstad.

Nationen omtalte denne problemstillingen lørdag forrige uke.

Formannskapet i Trondheim kommune vedtok tirsdag en kuttpakke på 360 millioner kroner, skriver Adresseavisen.

‒ Forsterker usikkerheten

Regjeringen har lagt frem totalt tre krisepakker som respons på koronakrisen, men har ikke kommet med noen løfter om ytterligere bevilgninger før revidert nasjonalbudsjett 12. mai.

– Det er revidert statsbudsjett som er det neste store som kommer nå, men jeg utelukker ikke at det kan komme noe mer før det. Men det er revidert vi jobber mot nå, sa næringsminister Iselin Nybø (V) til NTB i begynnelsen av april.

Statsministeren lovte nylig en ny krisepakke, men denne kommer ikke før en gang før sommeren.

Heidi Finstad og Treindustrien er nå bekymret for at regjeringen venter med å avklare nye tiltak.

‒ For en kommunedirektør blir det en helt nødvendig refleks å stoppe bevilgninger som ikke går på liv og helse når man ikke får noen avklaring om kommuneøkonomien. KS har beregnet hva som ligger av behov i kommunene, så dette hadde vært enkelt å avklare nå, men i stedet forsterker regjeringen usikkerheten. Kommunene kan ende opp med å stoppe utbygginger, noe som igjen kan slå beina under boligprosjekter som er avhengige av rekkefølgekrav, samt anleggsprosjekter. Ringvirkningene er fatale for byggenæringen, advarer Finstad.

KS ber om en tiltakspakke på ti milliarder kroner til kommunesektoren, og skriver at pakken bør omfatte både vedlikehold og andre aktivitetsfremmende tiltak som ikke allerede er vedtatt i kommunale og fylkeskommunale budsjetter for 2020.

‒ Jeg tror vi kan love både staten og næringslivet: Kommer midlene, kommer også prosjektene og aktiviteten raskt etter det. Det skal ikke stå på kommunene og fylkeskommunene når det gjelder å få hjulene i gang igjen og folk tilbake til jobb, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram i en pressemelding fra interesseorganisasjonen.

Frykter for 2021

Bygg- og anleggsnæringen har hittil håndtert koronakrisen relativt bra sett opp mot mange andre næringer, men som Byggeindustriens sjefredaktør advarer i sin lederartikkel mandag denne uken, «Det at det går nokså bra for næringens aktører, gitt den meget anstrengte situasjonen vi nå befinner oss i, er definitivt ikke det samme som at vi vi klare oss fint til høsten og neste år».

Les hele lederen her.

Hvis investeringene fra Kommune-Norge stopper opp i påvente av avklaringer i revidert statsbudsjett, er det ikke sikkert at bevilgningene kan komme på plass igjen før tidligst til høsten. Finstad frykter at både høsten i år og så godt som hele 2021 kan ryke for mange.

‒ Denne krisen er nå under oppseiling, og den er til dels allerede et faktum. Vi ønsker at NHO og BNL tydelig fremfører overfor regjeringen at kommuneøkonomien styrkes. Vi kan ikke vente på revidert, slår hun fast.

Av Treindustriens medlemmer oppgir 22 prosent at de har permittert ansatte i koronakrisen.

Vurdering kommer i revidert

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) sier til Nationen at han forstår Treindustriens og kommunenes bekymringer, og at norske kommuner og fylkeskommuner vil kompenseres for det han beskriver som urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter.

– Kommunene og fylkeskommunene har alt fått heie 6,45 milliarder kroner i økt tilskudd. Vi har også redusert arbeidsgiveravgiften med fire prosentpoeng i andre termin, noe som vil redusere utgiftene i kommunesektoren med omtrent to milliarder kroner, sier han til avisen.

Astrup sier en foreløpig vurdering av de økonomiske konsekvensene vil komme i revidert statsbudsjett 12. mai.

Administrerende direktør Jon Sandnes i BNL skriver i en kronikk i Nationen tirsdag at kommunalministeren må være mye tydeligere for å hindre usikkerhet i Kommune-Norge, og ber regjeringen lytte til KS når de ber om ti milliarder kroner til kommunesektoren.

‒ Denne usikkerheten i kommunesektoren må dempes. Næringen trenger at offentlig sektor blir sikret finansiering slik at det kommer oppdrag ut i markedet, slår Sandnes fast.

‒ Byggenæringens Landsforening - BNL mener at skal byggenæringen fortsatt bidra til å holde de store samfunnshjulene i gang, må det komme nye offentlige oppdrag ut i markedet. Næringen har helt siden oppstart av krisen både bidratt til den nasjonale dugnaden ved å ta smittevern på alvor og holdt produksjonen oppe. Men nå tæres det på ordrereserven og nye oppdrag må ut i markedet nå for å unngå at sysselsettingen, omsetningen og skatteinntektene blir alvorlig redusert. Som Norges største distriktsnæring vil det gi store ringvirkninger også på kommuneøkonomien i hele landet, skriver BNL-sjefen.