Stor usikkerhet knyttet til Intercity-fremdrift

Samferdselsdepartementet varslet i slutten av mars at flere jernbaneprosjekter ville få store kostnadsøkninger.

Blant prosjektene på lista fant vi tidenes største jernbaneprosjekt, Follobanen, samt utbyggingen Sandbukta-Moss på Østfoldbanen.

Follobanen spakk alene med fem milliarder, mens Sandbukta-Moss sprakk med tre milliarder utover rammen på over 10 milliarder.

Kostnadsoverskridelsene har ført til usikkerhet for andre deler av Bane NORs portefølje.

Vil komme tilbake med avklaringer i ny NTP

Arbeiderpartiets medlemmer av transport- og kommunikasjonskomiteen ba nylig samferdselsministeren om fremdriftsstatus på dobbelsporutbyggingene mot Tønsberg, Fredrikstad, Hamar, Hønefoss, Halden, Lillehammer og Skien.

I svaret innrømmer samferdselsminister Knut Arild Hareide at det er stor usikkerhet knyttet til fremdriften for nesten alle Intercity-utbyggingene.

– Med de utbyggingsplaner som nå foreligger, forventes det at dobbeltspor er ferdig utbygd til Tønsberg i 2024. Når det gjelder de andre byene, så har økte kostnadsanslag, kombinert med at mange prosjekter bygges ut samtidig, gitt behov å se nærmere på innretning og fremdrift i den aktuelle investeringsporteføljen. De mer langsiktige prioriteringene i jernbanesektoren vil regjeringen komme tilbake til i Nasjonal transportplan 2022-2033, skriver samferdselsminister Knut Arild Hareide i sitt svar til Arbeiderpartiet.

– Tok over konkursbo

I Arbeiderpartiet er de uroet over at statsråden ikke kan gi et tydeligere svar for fremdriften i Intercity-utbyggingen.

– Statsråden gir ærlige og grundige svar, men det er bare å si stakkars Knut Arild Hareide som har overtatt dette konkursboet her. Jernbanen er helt uten kontroll, og det kommer tydelig til syne når samferdselsministeren bare kan tidfeste ferdigstillelse av dobbeltspor til Tønsberg og ikke de andre byene, sier Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet.

– En av de største sakene tilbake i 2013 var å få tidfestet dobbeltsporutbyggingen til Hamar, Fredrikstad, Halden, Lillehammer og Skien. Nå har det gått syv år og vi vet kun når dobbeltsporene til Tønsberg står klare. Det er en fryktelig situasjon vi er kommet i, mener Sverre Myrli.

200 millioner på Ringeriksbanen

Krevende og uforutsette grunnforhold er blitt trukket frem som den viktigste årsaken til flere av milliardsprekkene i Bane NOR-porteføljen.

Ifølge svaret fra samferdselsministeren er det nå gjennomført tiltak for å få bedre kunnskap om grunnforhold i kommende jernbaneprosjekter.

Hareide sier omfanget av grunnundersøkelser er økt sammenlignet med tidligere.

Han sier det også er tatt i bruk nye metoder for å kartlegge grunnforhold, og viser til at det allerede er brukt rundt 200 millioner kroner på grunnundersøkelser for Ringeriksbanen.

– Grunnundersøkelser er en både tidkrevende og kostbar aktivitet. Inntil for få år siden ble disse utført i begrenset omfang i tidlig fase av prosjektene. Dette skyldtes at det forprosjekter i tidlig planfase, hvor det er mange alternativer som v urderes samtidig, kan bli et meget omfattende arbeid å utføre grundige undersøkelser av alle alternativer. Målet om å redusere kostnadene til prosjektering i tidlig fase, og dermed utsette detaljerte undersøkelser til arbeidet med byggeplan og konkurransegrunnlag, har også hatt en innvirkning. For prosjekter som planlegges i dag, er omfanget av grunnundersøkelser større enn tidligere. For eksempel har Ringeriksbanen hittil brukt om lag 200 millioner kroner på grunnundersøkelser, skriver Hareide.

Frp: – Skivebom å kalle jernbanesektoren et konkursbo

Transportpolitisk talspersperson Bård Hoksrud (Frp) mener Sverre Myrli og Ap bommer grovt når han sier Knut Arild Hareide har tatt over et konkursbo i jernbanesektoren.

– Det er så langt unna sannheten som det er mulig å komme, så jeg får friske opp hukommelsen til Myrli med litt fakta. FrP i regjering har sørget for å få bevilget i overkant av 134 milliarder til jernbaneformål. Det betyr at vi årlig i snitt har bevilgning cirka 22,4 milliarder kroner fra og med 2014 til og med 2020. I 2013, under Stoltenberg og Ap Myrlis storhetstid, så var bevilgningen i underkant av 15 milliarder. Å kalle en årlig snittøkning på godt over syv milliarder et konkursbo, er skivebom, mener Hoksrud.

- Jeg tør også minne om at investeringene i snitt med Frp i front av Samferdselsdepartementet var på drøye 12,5 milliarder årlig mot 6,5 i 2013 under Stoltenberg. I tillegg var det under de rødgrønne cirka 50 millioner til planlegging av jernbane, mens under Frp økte det opp mot to milliarder. Så hvis man skal snakke om konkursbo, så må vel heller Myrli ta seg en tur å se seg sjøl i speilet, sier Hoksrud.

- Når man snakker om Follobanen, så vil jeg minne Myrli og Ap om at prosjektet også hadde kraftige kostnadsøkninger under de rødgrønne. Bare i perioden fra 2008- 2012 økte kostnadene fra 11,9 til 18 milliarder i 2012, sier Hoksrud.

Men at kostnadskontrollen må skjerpes, er Hoksrud enig i.

- Frp er opptatt av å opprettholde fremdrift i både utbyggingen og opprustningen av jernbanen fremover. Det må bli kontroll på kostnadene i jernbanesektoren, og det skal vi få til ved å gjøre ting enda smartere, billigere og tenke annerledes slik vi har gjort på veisiden med svært gode resultater, sier Hoksrud