Bane NOR skal spare 500 millioner kroner i ny organisasjon - lover å bruke pengene på fornyelse

Investeringene i jernbanesektoren er historisk høyt, men samtidig har punktligheten gått ned og vedlikeholdsetterslepet økt i det norske jernbanenettet de siste årene.

Tirsdag la konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane NOR frem sine planer for hvordan utviklingen skal snus frem mot 2023.

– Vi tar dette grepet fordi vi ser vi er nødt til å bruke mer penger på fornyelsen ute i jernbanenettet. Vi må sørge for at vedlikeholdsetterslepet ikke bare øker og øker. Nyheten om å samle ansvarsområdene, spesielt på det området som heter drift og teknologi, er blitt positivt mottatt og motiverer organisasjonen, sier Gorm Frimannslund til Byggeindustrien.

Jernbaneforum

Det var under den store jernbanekonferansen Jernbaneforum i Oslo Bane NOR-sjefen presenterte det nye organisasjonskartet som Frimannslund forventer skal gi en halv milliard ekstra til fornyelse og vedlikehold frem mot 2023.

I en pressemelding som gikk ut like etter at nyheten ble presentert fra scenekanten i Oslo kongressenter, peker Bane NOR på at mange banestrekninger er fornyet de siste årene, men at tett togtrafikk gir høy slitasje.

Mange jernbaneanlegg har nådd slutten av levetiden og derfor øker behovet for vedlikehold.

– Alle tog i Norge kjører på en kombinasjon av ny og gammel infrastruktur. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal bygge nytt eller vedlikeholde det gamle, vi gjør begge deler. Den store satsingen på jernbanen er viktig, men det kreves likevel mer for å ivareta kundenes behov. Derfor tar vi nå grep for å frigjøre mer penger til vedlikehold og bli mer effektive i drift og bygging av jernbane, sier Gorm Frimannslund.

Blir færre ansatte

Bane NOR-sjefen bekrefter at innsparingstiltakene frem mot 2023 vil føre til færre ansatte i Bane NOR.

Under Jernbaneforum sa Frimannslund at det overordnede målet er å «spare på kontoret for å bruke mer penger i sporet».

Konkret hva det betyr for antall ansatte på kontorene, kan ikke konsernsjefen foreløpig si.

– Det er naturlig at sånne prosesser også medfører noe nedbemanning, men det er for tidlig å si noe om hvor mange stillinger det er snakk om og i hvilken form det vil skje, sier han.

– Det at Bane NOR omorganiserer etter bare tre år, hva sier det om den opprinnelige organiseringen av selskapet? Var den feil?

– Å omorganisere etter tre år, er helt vanlig. Går du litt tilbake historien til Jernbaneverket, så vil du se at det også ble gjennomført en stor omorganisering i 2014. Slike sykluser er vanlig i næringslivet, sier Gorm Frimannslund.

Organisasjonsendringen innebærer at fem divisjoner blir til fire når endringene trer i kraft 1. juni i år.

Samler miljø i færre divisjoner

Endringene betyr blant annet at dagens infrastrukturprosjekter skal samles i utbyggingsdivsjonen, mens alt av teknologimiljøer som hører til dagens fem divisjoner nå slås sammen til ett samlet miljø.

Teknologimiljøet samles i den nyetablerte drift og teknologi-divisjonen.

Organisasjonsendringene vil ikke føre med seg de store ledelsesutskiftningene, ifølge Frimannslund.

– Dette er ikke et grep vi tar for å få byttet ut ledere. Vi er veldig glad for at alle divisjonslederne våre blir med videre i den nye organisasjonen, sier Gorm Frimannslund.

Endringer i ERTMS

Den nye drift og teknologi-divisjonen skal ledes av dagens konserndirektør for digitalisering og teknologi, Sverre Kjenne.

Vibeke Aarnes, som har vært divisjonsdirektør i infrastruktur-divisjonen, blir nå banedirektør som rapporterer til Kjenne.

Kjenne som tidligere også har vært programdirektør for Norges største pågående IKT-prosjekt, innføringen av det digitale signalsystemet ERTMS, blir nå leder for programstyret i ERTMS-prosjektet.

– Sverre Kjenne fortsatt vil være involvert i ERTMS-prosjektet, men på et mer overordnet nivå enn tidligere, sier Gorm Frimannslund.

Vil se på innleie

– Byggeindustrien har tidligere skrevet at Bane NOR har hatt store kostnader knyttet til innleide konsulenter. I 2018 brukte digitalisering og teknologidivisjonen rundt 200 millioner på konsulenter alene. Er innleie en del av spareprogrammet dere har satt i gang?

– Det å ha søkelys på konsulentbruk er en del av det vi jobber med, ja. Vi må passe på at det ikke blir for mye, og vi ser at en del av de oppgavene som vi har hatt konsulenter inne til å gjøre for oss, kan vi greie å gjøre selv når vi effektiviserer, sier Frimannslund.

– Når det er sagt, så kommer vi til å ha konsulentbehov fortsatt. Vi har en policy i våre prosjekter på å ikke ansette for mange for å unngå å måtte opp- og nedbemanne i prosjekter som går over begrenset tidsperioder, legger han til.

Hareide deltok på Jernbaneforum

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) deltok også under Jernbaneforum i Oslo. Han trakk fram viktigheten av å prioritere vedlikehold fremover.

Han pekte også på den voldsomme økningen som har vært i jernbanebudsjettenene siden den gang han satt i transportkomiteen på Stortinget i 2009.

– Den gangen så var budsjettet 8,8 milliarder kroner. I 2020 så er det 26,8 milliarder kroner. Det er altså en tredobling. Bare siden 2013 har vi økt budsjettene med 80 prosent. Det gir en betydelig mulighet i denne sektoren, sa Knut Arild Hareide. Han trakk også frem regjeringens Klimakur-satsing som en av de store mulighetene for å en økt jernbanesatsing i årene fremover.