Byggkvalitetutvalget: Vil avvikle ansvarsrettsystemet ogsentral godkjenning

Utvalget overleverte onsdag rapporten "Forsvarlig byggkvalitet – kompetanse, kontroll og seriøsitet" til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

- Det er mye positivt å si om norsk bygge- og anleggsnæring. Det bygges mye og det bygges jevnt over med høy kvalitet. Samtidig har næringen sine utfordringer. Det skjer for mange og alvorlige byggfeil, og det er et betydelig innslag av arbeidslivskriminalitet. Dessverre er noen av de sentrale virkemidlene i plan- og bygningsloven lite egnet til å fremme kvalitet og kompetanse i næringen, sier utvalgsleder Nils-Henrik Mørch von der Fehr.

- Plan- og bygningsregelverket har fått kritikk for å være for omfattende og komplekst, samtidig som det etterlyses klarere ansvarsfordeling og mer kontroll. For å få innspill til hvordan regelverket kan bli mer treffsikkert, oppnevnte vi Byggkvalitetutvalget, sa Astrup da han mottok rapporten.

Og det er store grep utvalget foreslår. I en pressemelding skriver de:

«For å møte disse utfordringene, kreves det et sett av tiltak slik at det lønner seg å levere kvalitet og være seriøs. Det såkalte ansvarsrettsystemet foreslås avviklet, slik at byggherren alene står ansvarlig overfor det offentlige dersom det ikke bygges i tråd med gitte tillatelser. Dette vil gi et tydeligere regelverk og redusere misforståelser om hvilket ansvar aktørene i næringen påtar seg.

Dagens system, der staten bestemmer hvem som er kvalifisert til ethvert byggearbeid, og der praksis og erfaring i liten grad får uttelling, foreslås også avviklet. I stedet bør det gjelde kompetansekrav for dem som gjør arbeider som er avgjørende for at boliger og bygg skal være sikre og trygge. Sentral godkjenningsordning foreslås derfor nedlagt og erstattet med lovregulering av yrker. Styrket kontroll på byggeplass, innføring av byggskadeforsikring for boliger og satsning på næringens egne erfaringer om kompetansebehov, er blant tiltakene som foreslås. Det skal lønne seg for næringen å levere kvalitet og være seriøs.»

BNL: Store endringer
- Utvalget foreslår store endringer blant annet innenfor ansvarsrettsystemet i byggenæringen, sier administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening (BNL) til Byggeindustrien.

Videre foreslås det at kvalifikasjoner knyttes til person og ikke foretaket.

– Fra 1997 har kvalifikasjonen vært knyttet til foretaket. At kvalifikasjonskravet nå foreslås å bli knyttet til person var slik bygningsloven var før endringen i 1997, sier Sandnes.

Den tredje store endringen er forslaget om å opprette en forsikringsordning med et skaderegister tilsvarende slik det er i Danmark.

– Forsikring er et nytt element i Norge som vi må vurdere nøye. Vi skal lese rapporten grundig, og sette oss godt inn i hva forslagene vil bety for våre medlemsbedrifter, en seriøs byggenæring og samfunnet, avslutter Sandnes.

– Må studere forslaget nærmere
EBA-sjef Kari Sandberg har sett forslagene fra utvalget, men sier til Byggeindustrien at innholdet er noe de må diskutere nærmere med sine medlemsbedrifter.

– Dagens ordning har vært en god plattform å bygge på for mange bedrifter, og som har bidratt til å heve kompetansen i næringen, også i det utførende leddet. Det er nå viktig at ikke byggkvaliteten får forvitre og at vi kan fortsette arbeidet med å sikre god kompetanse i alle ledd gjennom det offentlige regelverket også fremover, sier Sandberg.

– Det er viktig med et effektivt tilsyn på byggeplass, slik at vi får innrette kontrollen på riktig tidspunkt, legger Sandberg til.

Hun sier at de må se nærmere på forslagene rundt byggskadeforsikring, som er foreslått etter inspirasjon fra den danske modellen.

– Vi må komme tilbake til om dette kan være et godt forslag eller ikke. Vi skal nå se nærmere på hvordan dette er innrettet. Vi ser at det kan være uheldige elementer i den danske ordningen, men at det også har hatt effekt, sier hun.

EBA ønsker å komme raskt i gang med å se nærmere på de nye foreslåtte endringene, og dette arbeidet skal de gjennomføre sammen med andre aktører i næringen samt sine medlemsbedrifter.

– Vi mener ordningen vi har hatt fungerer bra, men ser at det også kan være fornuftig å se dagens løsning opp mot regelverk enkelte i andre land, og hvordan dette i praksis skal håndteres, sier Sandberg.

Hun peker på at de forslåtte endringene vil medføre ekstra utgifter, som også til slutt må betales av noen.

– Det må uansett være slik at det fortsatt vil være krav i byggesakene som spiller på lag med bedrifter som satser på kompetanse og systematisk kvalitetsarbeid, sier Sandberg.

Enklere system
– Store ressurser i både bygge- og anleggsnæringen og det offentlige går i dag med til å følge regler som dels er overflødige og dels virker mot sin hensikt. Vi foreslår et enklere system der kvalitet og seriøsitet i større grad blir et konkurransefortrinn for aktørene, sier von der Fehr.

Samlet mener utvalget at tiltakene vil bidra til en velfungerende bygge- og anleggsbransje med færre byggefeil og færre useriøse aktører, der boligkjøpere får boligen de har bestilt. De tror også at tiltakene vil også bidra til et mer forståelig regelverk som harmonerer med reglene i andre land.

Jubler over teoretikere som har forstått verdien av praksis

– Vi var i utgangspunktet skeptiske til at et utvalg satt ned av og med teoretikere skulle utarbeide forslag til en godkjenningsordning for praktikere. Det har jo vært satt ned diverse grupper som uten hell har klart å ta vare på praktikerne fra 2016. Rapporten fremlagt i dag fremmer forslag om at kvalifikasjonskrav skal settes til person, og at dette ikke blir teorikrav men realkompetanse. De vil legge mye ansvar på bransjeorganisasjonene for å sette riktige krav i sin bransje. Det betyr at alle praktikere som har vært redd for å bli fratatt sitt yrke ikke behøver å frykte det mer om regjeringen følger utvalgets forslag, sier Julie Brodtkorb, administrerende direktør i MEF i en kommentar.

- Uten ambisjon om gode bygg
- I et velmenende forsøk på å ta tak i seriøsitetsutfordringer i norsk byggebransje, har man foreslått et system som åpner for en svekkelse av ansvar i byggesakene og i helhetlig kvalitet. Kvalitet i det som bygges er langt mer enn bare mangel på byggefeil, heter det i en pressemelding fra Arkitektbedriftene.

- Vi merker oss at det i målsettingen om forsvarlig byggkvalitet, ikke ligger en ambisjon om gode bygg og steder, sier Janeche Bull Borander, utviklingssjef i Arkitektbedriftene i en kommentar til forslaget fra utvalget.

- Rapporten slår fast at kompetanse er avgjørende for kvalitet, i alle ledd i bygge- og anleggsprosessen. Da er det et paradoks at utvalget foreslår å fjerne dagens ansvarsrettssystem hvor det stilles myndighetskrav til kompetansen hos alle aktørene i byggeprosessen. Det som nå foreslås åpner for at den enkelte byggherre kan velge vekk kvalifiserte foretak gjennom å overlate til byggherrer og kommuner, med varierende profesjonalitet og egen kompetanse, å ivareta fagkunnskap, skriver Arkitektbedriftene

De peker også på at utvalget legger vekt på økt kontroll.

- Dette er i og for seg et godt tiltak, men sett i sammenheng med fjerning av kvalifikasjonskravene til de som planlegger, prosjekterer og bygger, betyr det at vi får en ordning som på ingen måte er proaktiv når det gjelder å forhindre feil og mangler, og å sikre brukerbehovene. Utvalget tar i sine anbefalinger ikke inn over seg at utfordringene knyttet til de ulike aktørene i byggebransjen er svært ulike. Planleggings- og prosjekteringskompetanse er dermed ofret til fordel for enkelte aktører i utførelsesleddet. Ordninger som ikke setter tydelige krav til aktørene både på kompetanse og seriøsitet vil utnyttes av de useriøse. Forslagene fra utvalget kan bety at det ikke lenger settes krav til reell kompetanse for helhet, funksjonalitet, brukerbehov, by- og stedsutvikling og miljø- og energi. Da vil faktorer som er helt avgjørende for Norge som fungerende velferdsstat, og som vi har forpliktet oss til gjennom FNs bærekraftsmål, være svekket. Arkitektbedriftene er imidlertid positive til at utvalget foreslår å se på lovregulerte yrker knyttet til særlig viktige områder, som bør inkludere oppfyllelse av plan- og bygningslovens målsetning om "god arkitektonisk utforming" og "gode visuelle kvaliteter i samsvar med sin funksjon", utdyper Arkitektbedriftene i meldingen.

RIF: Blir fratatt ansvar

– Konsekvensen av å fjerne ansvarsrettsystemet er at alle ansvarlige foretak pr i dag – arkitekter, rådgivere, entreprenører, underentreprenører – blir fratatt et selvstendig ansvar, og dermed myndighet, over utførelsen av egne arbeider. Tiltakshaver vil ha alt ansvar og all myndighet. Liker tiltakshaver/byggherre ikke en løsning fra de prosjekterende eller utførende er det bare å overkjøre dem – det vil kun være et privatrettslig spørsmål, siden myndighetsansvaret ift. TEK blir borte for både prosjekterende og utførende. Noen vil kanskje tenke at det er jo greit, så slipper leverandørene å påta seg et offentlig ansvar. Men det vil definitivt sette de prosjekterende og utførendes faglige integritet under et enormt press i prosjektene siden man ikke lenger har myndighet hjemlet i ansvarsrettsystemet, sier utviklingssjef Ari Soilammi i RIF i en kommentar til Byggeindustrien.

– På den positive siden registrerer vi at utvalget ønsker å overlate mest mulig av godkjenning og sertifisering til private aktører og bransjeorganisasjoner. RIFs godkjenningsordning for rådgivere trekkes fram som et godt bidrag til bedre byggekvalitet, legger han til.

Her finner du hele rapporten