Y-blokka har livets rett - bygninger er ikke forbruksvare

I Stm 28:2011-2012 «Gode bygg for eit betre samfunn», som grunnlag for en fremtidsrettet bygningspolitikk, fremkommer at gode bygg skal støtte opp om et godt samfunn. Kapittel 7 som handler om «Det offentlege som pådrivar og førebilete», tar for seg livsløpsplanlegging, økonomi og ressursbruk, som forutsetning for å oppnå bærekraftige bygninger.

Det er skrevet artikler, kronikker og innlegg med argumentasjon for og imot riving av Y-blokka. Riving er en irreversibel prosess, vi mister Y-blokkas arkitektoniske, kunstneriske og byggeteknisk karakter som var utgangspunktet for at den i 2011 ble vurdert for bevaring av Riksantikvaren. I 2014 ble det besluttet at Y-blokka skal rives. Diskusjonen var i gang.

Bygninger er ikke forbruksvare
Formålet legges til grunn, bygg bygges og investeringen blir en del av samfunnets kapital som skal ivaretas og forvaltes i et livsløpsperspektiv i form av verdibevarende vedlikehold. Enkelte bygg har andre verdier som også må ivaretas. Y-blokka representerer høy arkitektonisk -, kunstnerisk - og byggeteknisk verdi. Disse siste verdibegrepene var lagt til grunn for bevaring i 2011, før terrorangrepet.

Rive + bygge nytt eller rehabilitere har lenge vært et tema for ulike utredninger og faglige vurderinger generelt. Kostnadsmessig kan alternativene komme såpass likt ut i et levetidsperspektiv at valget blir til et dilemma. Dette dilemmaet blir et hakk enklere å forholde seg til når man ser på forskjellen i miljøbelastningen for disse to valgene. Tall fra «Nettverk for gjennomføring av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall» viser at mengde avfall som blir produsert ved rehabilitering er betydelig mindre enn avfallsmengden for riving + nybygg. For betong utgjør avfallsmengden i gjennomsnitt for alle bygg med unntak av småboliger og boligblokker, ca 400 kg/kvm ved riving + nybygg mot ca 46 kg/kvm ved rehabilitering. Utslipp utgjør hele utgjør 9,2 ganger mer enn rehabilitering. Denne forskjellen er altså et bilde på forskjellen på den allerede investerte CO 2 og det som må investeres på nytt om man velger alternativet riving og nybygg.

Som kjent står byggsektoren for 40% av det totale klimagassutslippet og energibruken i verden. CO 2 -belastningen gjennom livsløpet utløses også ved vedlikeholds- og ombyggingsaktiviteter. Fasader med lange vedlikeholds- og utskiftingsintervaller, samt god innvendig tilpasningsdyktighet for effektiv ombygging, gir minimalt med CO 2-belastning gjennom bruksperioden.

Y-blokka har disse egenskaper, dvs vedlikehold på fasader og innvendige betong flater har vært, og vil være, minimalt.

Bør ses i sammenheng
Fraflyttede Deichmanns bibliotek og Y-blokka bør ses i sammenheng for aktiviteter tilknyttet regjeringskvartalet.

Arbeid med etablering av en CEN standard, «Veiledning for Bærekraftig Ombygging», ledet av Standard Norge, er i gang. Her kreves dokumentasjon av iboende mengde CO 2 som ligger i bygningen, teknisk tilstand mm. Om det totale CO 2-avtrykket fra vugge til grav legges ut som en «annuitet» over livsløpet, tydeliggjøres det klart at forlengelse av livsløpet gir lavere samlet CO 2-annuitet.

Politikerne har fokus på byggsektoren for å oppnå de mål som bla er definert i den inngåtte klimaavtalen. Etter 22. juli 2011 har staten investert i flere bygninger i Oslo sentrum med dagens krav til sikkerhet. Disse investeringene har også iboende CO 2-investering. Konsekvenser ved å fraflytte disse, inkludert Y-blokka, for å flytte inn i nye bygg bør også være en del av klimaregnskapet for det totale prosjektet, som del av beslutningsunderlaget, ikke bare avtrykket av nye bygg. Ta høyde for at utviklingen går raskt, vi får stadig ny viten om alvoret i klimautfordringene vi står overfor. Det er lurt å tenke nok en gang før riving igangsettes. Det er politisk vilje for investeringer i eksisterende bygg som skal til for å oppnå målene med gode og bærekraftige bygg «for eit betre samfunn».