Dette blir viktig for rekrutteringen til byggenæringen

Nettopp rekrutteringen inn til byggenæringens ulike bransjer er en av våre aller største utfordringer – og det å øke innsøkningen til landets bygg- og anleggsfag har vist seg å være en vanskelig nøtt å knekke. Det er fortsatt for få som ønsker seg inn til næringen vår. Nettopp mangelen på mange nok og flinke nok folk kan bli virksomhetens aller største utfordring i å nå sine mål om en sunn og god vekst. Søkertallene for i år gikk i feil retning og mange er spente på utviklingen for neste år. Og samtidig ser vi nå at arbeidsinnvandringen fra land som tidligere har vært tungt representert inn mot bygg og anlegg ikke alltid er like interesserte i å ta jobber her i landet. For eksempel er Polen nå et av de definitive vekstlandene i Europa – noe som vil påvirke hvor mange som ønsker å dra til Norge for å jobbe både på kort og noe lengre sikt. Vi er derfor helt avhengige av å rekruttere flere her hjemme – noe som blant annet innebærer at vi må få inn langt flere kvinner til byggenæringen. Det er selvsagt mer enn problematisk at kun to prosent av håndverkerne i næringen er kvinner – og her må man rett og slett gjøre noe mer konkret for å få til en endring. Det er satt i gang flere gode prosesser – men dette vil ta tid – og vil være noe som kreve et godt stykke arbeid – fra alle næringens aktører.

Like før helgen la opplæringslovutvalget frem sin utredning og sitt forslag til ny opplæringslov. Dette arbeidet, som etter en omfattende høringsrunde, skal danne grunnlaget for den nye opplæringsloven, vil på noe sikt kunne ha stor innvirkning på utdanningen av våre unge og håpefulle – også i stor grad inn mot byggenæringen. Det er helt sikkert mange gode poenger i dette forslaget, men fra både EBA og BNL er det kommet flere meldinger som kan gi grunn til en viss bekymring.

Blant annet pekes det på at Yrkesopplæringsnemndene mister mer av sin påvirkning gjennom forslaget om at Y-nemndenes innflytelse på dimensjoneringen av skoleplasser tas fra dem. Fra organisasjonene pekes det på at dette i praksis betyr at arbeidsgiver og arbeidstakersiden ikke lenger kan være med å påvirke opprettelsen av ulike skoletilbud i fylkene – som igjen vil føre til at næringen mister mye av sin innflytelse til å kunne påvirke hvilken kompetanse det er mest behov for i næringen. Dette kan da også kunne gå ut over hvordan man tilpasser lærlingeordningen. Det vekker også berettiget bekymring over at forslaget om at opplæringskontorene ikke lenger skal ha rollen som lærebedrift – noe som dermed flytter mer av ansvaret over på bedriften. All erfaring tyder på at opplæringskontorene gjør en meget viktig og god jobb – og at det er en oppgave som i praksis kan bli utfordrende å overlate til bedriftene direkte. Det er en grunn til at bedriften i utgangspunktet har et så godt og viktig samarbeid med nettopp opplæringskontorene. Foreningene i næringen er også urolige over at partssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter tas ut av opplæringsloven. Planen er at forslaget til ny opplæringslov kommer våren 2021.

Tirsdag leverte også det såkalte Lied-utvalget sin hovedinnstilling til Kunnskapsdepartementet. De har undersøkt hvor godt dagens videregående opplæring forbereder elever til studier og jobb, og ifølge kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner viser denne rapporten at det er behov for å fornye videregående opplæring. Det skal ikke ha vært gjennomført noen helhetlige endringer av den videregående opplæringen siden innføringen av Reform-94 – så det er helt klart både riktig og viktig med en bred gjennomgang av dette nå. I innstillingen kommer det blant annet frem at retten til videregående opplæring utvides til en rett til å fullføre, og den videregående opplæringen skal være basert på kvalifikasjoner. Det står blant annet at: «Elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen skal få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk, og elevene må bestå fagene for å kunne gå videre til neste fagnivå.» I tillegg foreslås det at videregående opplæring skal føre til enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse, og elevenes sluttkompetanse skal legge sterkere føringer for innholdet i den enkelte elevs opplæring. Dette er også momenter som vil bli viktige å gå grundig gjennom på nyåret – og frem mot Stortingsmeldingen om videregående opplæring som skal komme i 2021.

Det starter nemlig nå en viktig jobb for næringens organisasjoner om å påvirke arbeidet som er i gang. Det er lagt opp til en bred høringsrunde rundt den nye utdanningsloven – og det er bra. Det betyr at næringens organisasjoner nå har mulighet til å komme frem med sine synspunkter – og hvordan dette kan påvirke rekrutteringen inn mot næringen og dens virksomheter. Det er også verdt å merke seg at det ikke var noen fra næringslivet eller partene i arbeidslivet som direkte var med i lovutvalget – og dette må man sørge for å kompensere for nå. Derfor er det også et stort arbeid som skal gjennomføres fra næringen inn mot denne nye loven og Stortingsmeldingen – og her er det viktig at både virksomhetene og foreningene drar i samme retning og får frem en tydelig stemme med sitt budskap. Man må nå utnytte perioden fremover til å påvirke slik at man får de best mulige rammebetingelser – dette vil i stor grad være med på å avgjøre hvordan rekrutteringen inn mot næringen skal bli fremover.