Innlegg: Næringene kjenner sin besøkelsestid, men gjør statsråd Mæland det?

Vi har 10 år på oss til å halvere klimagassutslippene. Så langt går utslippene bare opp. Det er ikke fordi det ikke skjer mye positivt i næringslivet, men fordi innsatsen ikke er bred nok.

Hvis vi skal få til en absolutt nødvendig snuoperasjon, må alle prosjekter bidra og bidra så det monner. Det er bakgrunnen for at fem ledere i byggsektoren i en kronikk i Aftenposten 14.11, ba om at myndighetene kommer på banen. Andre sentrale aktører slutter seg nå til samme budskap. For å få med alle, må vi bruke pisk.

Monica Mæland svarer på kronikken i Byggeindustrien 19.11, og mener at næringen misforstår hensikten med forskriften.

- Med krav i TEK setter vi grensen for det absolutte minimum, svarer Mæland.

Men det er jo dette næringslivslederne ser. Myndighetene må kreve klimakutt som et absolutt minimum i alle byggeprosjekter. Hvis ikke kommer vi ikke i mål og vi vil ikke oppfylle Paris-avtalen som myndighetene har forpliktet seg til.

Næringen må kjenne sin besøkelsestid, sier Monica Mæland. - Hvorfor vente på et krav? Hvis dere mener dere har løsningene nå, hvorfor tar dere de ikke i bruk og får et konkurransefortrinn for framtiden, sier hun.

Her henger kommunal- og moderniseringsministeren etter, for det er nettopp det mange aktører i bygge- og eiendomssektoren har gjort de siste årene.

De mest fremoverlente produsentene, rådgiverne og entreprenørene har utviklet løsninger for å få konkurransefortrinn i lavutslippsamfunnet. Og de mest fremoverlente byggeierene har vist at det er mulig å halvere klimagassutslipp i byggsektoren.

FutureBuilt-programmet har dokumentert dette gjennom mer enn 50 prosjekter i løpet av 10 år. Antall miljø-sertifiseringer øker kraftig i hele landet og vi ser daglig at mange av våre medlemmer ønsker å ta et miljøansvar.

Vi trenger disse ambisiøse næringslivsaktørene som brøyter vei, utvikler nye løsninger og er villig til å ta risiko og initielle kostnader. Myndighetene kan akselerere hastigheten på en nødvendig markedsdreining ved å gi gulrøtter til aktører som går foran. I vårt Eiendomssektorens veikart mot 2050, ga vi på bestilling fra regjeringen konkrete forslag til slike incentiver. En offentlig innkjøpspolitikk som etterspør grønne løsninger er et annet viktig virkemiddel for å gi grønne løsninger et konkurransefortrinn.

Men for å løfte hele næringen og få en bred og rask nok innsats, trenger vi både pisk og gulrot, og dermed også lovkrav om klimakutt.

Nordiske naboer ser det samme og har startet et samarbeid for harmoniserte byggeforskriftskrav for klimakutt. Finske og svenske myndigheter har tatt lederskap, og vi håper norske myndigheter blir med på dette samarbeidet.

Store nødvendige endringer vil kreve sterke ledere som har kunnskap og forståelse for hvilke endringer som kreves. De må kunne stå imot sterke lobbykrefter, for det vil alltid være tapere ved store samfunnsendringer. En minister burde være lettet når sentrale ledere i næringslivet sier at de ønsker strengere krav og er klare for å møte dem.

Mæland sier at hun er klar over at byggsektoren er vesentlig for å nå nødvendige klimakutt, da byggsektoren er en sentral premissgiver for sektorer med de største utslippene; transport-, industri- og energisektoren. At byggsektoren nå tar til orde for et krafttak, viser at de i alle fall kjenner sin besøkelsestid.

Det er nå vi må handle.