Statens pris for byggkvalitet er en hederspris som skal løfte fram nye forbilder som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet. Kandidatene til prisen skal ha fremragende byggkvalitet og være et resultat av gode og innovative byggeprosesser. Til årets pris ønsket eier av prisen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, å vektlegge transformasjon. Byggverket måtte være ferdigstilt i 2015 eller senere for å være kandidat til årets pris.
Prosjektet konkurrerte mot Bygdebox fra Trøndelag og Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka i Oslo. Prisen ble delt ut under Byggkvalitetsdagen på DOGA i Oslo onsdag av statssekretær Thorleif Fluer Vikre og juryleder Erling Lae.
Nye Ålgård sentrum er tegnet av Dronninga landskap og byggherre for prosjektet er Gjesdal kommune.
Annonse
Det var en strålende glad og lettet ordfører Frode Fjeldsbø som møtte Byggeindustrien like etter prisutdelingen onsdag.
– Å vinne denne prisen er en fabelaktig anerkjennelse og fjær i hatten for oss. Vi har satt i gang noe som nesten er på grensen til hva vi som organisasjon kan ta på oss og finanisere, men vi synes selv vi har hatt veldig gode prosesser og lykkes godt, sier Fjeldsbø.
Han innrømmer at det var nervepirrende sekunder før vinneren ble lest opp:
– Jeg kjente jeg ble mer og mer mo i knærne mens vi ventet på avgjørelsen. De to andre finalistene er også veldig gode prosjekter, og vi regnet ikke med at vi skulle gå helt til topps.
Hvordan blir det å komme tilbake til innbyggerne og kommunen med prisen?
– Det blir helt fantastisk. Bare det å være nominert har gjort noe med oss og identiteten vår. Veldig mange av innbyggerne er stolte av prosjektet, og nå blir vi også anerkjent også utenfor Gjesdal. Det blir en sann fornøyelse å komme hjem, og da skal det feires, sier ordføreren.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ansvarlig for prisen.
– Ved å flomsikre Figgjoelva har Gjesdal kommune frigjort arealer til et nytt, mangfoldig og spennende sentrum for folk i alle aldre, sier statsråd Monica Mæland om prisvinneren.
Transformasjon som årets tema
Tema for årets pris har vært transformasjon. Juryen har vært på jakt etter prosjekter som har jobbet med endring og gjenbruk av eksisterende byggverk eller områder.
– Ved å gjenbruke eksisterende byggverk og arealer, kan bygg- og anleggssektoren bidra til at vi når Norges miljømål om å være klimanøytrale innen 2030, sier Mæland.
– I Ålgård har de tatt utgangspunkt i en nødvendig flomsikring av elven. Det gamle stadion er flyttet og dette har frigjort et attraktivt areal for et nytt sentrum. Gjesdal kommune har her utviklet et nytt sentrum med torg, kanalpark og elvepark. Nye Ålgård sentrum er et forbilde på fremragende byggkvalitet.
Kommunen opplevde at det nedre løpet av Figgjoelva var utsatt for økende erosjon. Hundrevis av kubikkmeter med masser raste ut i elva hvert år og hevet bunnen av elva. Dette førte til ytterligere erosjon når elva gikk stor. Området rundt den gamle stadion var svært flomutsatt, ifølge Norges- vassdrags og energidirektorat (NVE). Flomsikring måtte utføres, og denne stod ferdig i 2016. Ålgård torg og kanalparken var ferdig i 2017.
Parkområdet er et forbilde
Med utviklingen av nye Ålgård sentrum har Gjesdal kommune vist hvordan et problem kan snus til en mulighet. Prognosene for klimaendringer og økt flomfare viste at Figgjoelva måtte flomsikres. Tiltakene som ble utført åpnet muligheten for å etablere en elvepark med sykkelveier og elvestier, og ikke minst kanalparken som strekker seg opp til torget og bussholdeplassen. Der er det bygget to romslige og unike busskur med husker, ladepunkter for mobil og gratis wifi.
– Nye Ålgård sentrum er et godt eksempel på hva man kan få til gjennom god områdetransformasjon. Arealet er bedre utnyttet og har fått nye funksjoner. Anlegget er blitt en framtidsrettet og sosial møteplass som er tilrettelagt for alle. Her åpnes det opp for lek og aktiviteter, blant annet med sandstrand, rennende vann, skaterampe og svevende benker. Ålgård har fått et sentrum som brukes aktivt, og der det i tillegg er blitt morsomt å vente på bussen, sier Monica Mæland.
Hedrende omtale
Bygdebox, et nærings- og aktivitetshus på Stokkøya i Åfjord kommune i Trøndelag, og Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka, den gamle majonesfabrikken til Mills, var de to andre prosjektene som kom til finalen. Begge mottok hedrende omtale fra fagjuryen.
Fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet 2018–2021 er: · Erling Lae, leder, tidligere fylkesmann i Vestfold, fra Oslo · Mari Bergset, landskapsarkitekt MNLA og daglig leder, fra Tromsø · Heidi Bjøru, rådgiver og sivilarkitekt MNAL, fra Tromsø · Eli-Kirstin Eide, professor og interiørarkitekt MNIL, fra Bergen · Bård Kåre Flem, sivilingeniør, fra Trondheim · Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør og sivilarkitekt MNAL, fra Oslo · Mai Ahn Thi Lê, spesialrådgiver og PhD, fra Oslo · Cecilie Bjerke Skjømming, sivilarkitekt MNAL, fra Kristiansand (vara) · Arne Smedsvig, landskapsarkitekt MNLA og daglig leder, fra Bergen (vara)
Dette er juryens begrunnelse for vinnerprosjektet Nye Ålgård sentrum
Nye Ålgård sentrum viser en forbilledlig transformasjon av et område som tidligere rommet industri, parkering og en fotballbane.
Den tidlige etableringen av uterom med fremragende byggkvalitet er brukt som en offensiv strategi for å skape ny identitet og et sterkere sentrum. Prosjektet bidrar til å styrke byens sosiale, miljømessige, kulturhistoriske og økonomiske bærekraft.
Med utviklingen av nye Ålgård sentrum har Gjesdal kommune vist hvordan en utfordring kan snus til en mulighet. Klimaendringer og økt flomfare førte til behovet for å flomsikre Figgjoelva. Flomsikringstiltakene åpnet muligheten for å reaktivisere elva som en del av stedets identitet og bidro til å frigjøre tidligere flomutsatte arealer for et nytt og attraktivt sentrum.
Det ble etablert en elvepark med rom for aktiviteter, langsgående sykkelveier og elvestier. Senere kom kanalparken. Prosjektet som juryen har vurdert, omfatter flomsikring av Figgjoelva og etablering av elveparken, kanalparken, torget og bussholdeplassen med nye venteskur.
Gjesdal kommune har gjennomført en omfattende og inkluderende planprosess for både Figgjoelva og nytt sentrum, der det har vært medvirkning fra ulike grupper. Dette har bidratt til å gi et bredt eierskap til nye Ålgård sentrum. Byggherren, i samarbeid med rådgivere, har sett muligheter, synergier og jobbet for å oppnå kvalitet på en forbilledlig måte.
I tillegg til uterommet er en stor del av det transformerte arealet regulert for næring og om lag 600 boliger. Å fortette sentrum vil bidra til mer liv og aktivitet, til mindre bilkjøring og samtidig bevare byens omkringliggende natur- og kulturlandskap. Det er sjelden å se så mange aktører og delprosjekter spille så godt sammen med en så gjennomført kvalitet.
Kanalparken bidrar til å trekke inn Figgjoelva som en del av stedets identitet og fungerer samtidig som overvannsmottaker for området. Det gode samspillet mellom de enkelte byggverkene – kanalparken, torget med kunstprosjektet “Teppet" og de “flyvende” benkene, den gamle lokstallen transformert til kafé og det nye venteskuret for buss – forsterker anlegget som et godt sted for lek, opphold og rekreasjon. Kanalparken har også et grunt vannbasseng med sandstrand, som er tilrettelagt for plasking og lek for de minste. Gangveier, stier, broer og hoppesteiner sørger for at man kan gå nesten over alt.
Det er lagt stor vekt på universell utforming av anlegget og tilgjengelighet. Kanalstiene er tilrettelagt slik at alle kan komme seg ned til vannet.
Nye Ålgård sentrum har blitt en inkluderende møteplass for mennesker i alle aldre.
Når det gjelder klimatilpasning, sikrer reguleringsbestemmelsene at verktøy til blå-grønn-faktor (BGF) legges til grunn for videre planlegging og gjennomføring. Området er sikret mot flom i et 200-årsperspektiv. Fordrøyning og borttransportering av overvann er håndtert på en god måte hvor både elva og kanalparken er overvannsmottakere.
Kanalparken byr også på en rik og godt designet beplantning langs vannspeilet, til fryd for sansene og til glede for insekter. Den varierende vannstanden i elva og kanalen er en kvalitet som bidrar til variasjon, mangfold og opplevelser. De mange ulike artene av trær, busker og bunndekkende planter som er tilpasset Ålgårds klima, gir både frodighet og variasjon gjennom året. For å bidra enda sterkere til lokalt biologisk mangfold kunne det med fordel vært valgt en større andel av stedegne sorter og arter.
Sentrumsområdet er også tilrettelagt for en framtidsrettet energiforsyning med tre lokale energikilder. Dette omfatter utviklingen av et eksisterende vannkraftverk fra 1912, Figgjoelva med vann-vann-varmepumper og vann fra grunnvannsbrønner. Fornybarandelen vil bli på 80-85 prosent.
Materialiteten i kanalparken og torget er godt avstemt med designelementer som styrker fortellingen om stedets historie og identitet. På store deler av overflatene er det benyttet marktegl, og på stier og gangveier er det benyttet grus. Vanlig betong i konstruksjonene kunne imidlertid ha vært erstattet med lavkarbonbetong, som gir lavere klimagassutslipp.
Med betydelige investeringer fra kommunens side har prosjektet Nye Ålgård sentrum krevd politisk vilje og mot til å satse. Prosjektet er framtidsrettet og et forbilde med løsninger som tar klima og folkehelse på alvor.
Gjennom samarbeid og medvirkning har Gjesdal kommune vist at omforming av eksisterende industriarealer kan sikre bedre arealutnyttelse og gi byen nye kvaliteter og fornye stedsidentiteten. Den tidlige investeringen i infrastruktur, uterom og møteplasser for alle er et strategisk og modig trekk. Det skaper tilhørighet, økt grønn mobilitet og sosiale møteplasser som et utgangspunkt for å utvikle et bærekraftig nytt Ålgård sentrum.
Med nye Ålgård sentrum har Gjesdal kommune gjennomført et fremragende transformasjonsprosjekt som er et forbilde for tilsvarende bærekraftig by- og sentrumsutvikling i andre kommuner.