Innlegg av:
Styremedlem i NBEF, professor Svein Bjørberg, NTNU/Multiconsult og professor Alenka T. Salaj, NTNU.
Vi kan, og vi må, lære av historien for å legge til rette for et godt boliv. I grove trekk har vi hatt tre store byggeboomer som alle har satt preg på utviklingen av våre boliger og vårt boliv. Arbeiderboligene, bygårdene i tegl fra 1800-tallet, var trangbodde med lite sol og grønne omgivelser. Bolivet var ikke godt den kom krav om at alle hadde krav på sol og grønt uansett tykkelse på lommeboka.
Oslo kommune etablerte «Solhyller på Tøyen, ref Leif Gjerland; artikkel i Aftenposten 21. september 2016) og de startet bygging av store kvartaler med grøntarealer inne i kvartalet. Arbeiderbevegelsen tok også initiativer og det ble dannet boligselskaper og flere gode områder så dagens lys som for eksempel Ullevål Hageby. OBOS ble stiftet i 1929, etter modell fra Stockholm, og dannet grunnlaget for landsomfattende boligsamvirke. Dette ga et bedre boliv.
Etter to verdenskriger, og mye nedgang i mellom disse, startet en ny byggeboom. Gårdene fra den første boomen var nedslitt og de manglet tekniske installasjoner. Befolkning hadde økt og mye skulle forbedres. Begrepet sosial boligbygging, med delfinansiering gjennom opprettelse av Husbanken, ble løsningen. PÅ samme tid ble NBBL også etablert. Drabantbyene, dvs små bysamfunn utenfor bykjernen med god kommunikasjon inn til byen der arbeidsplassene var, ble løsningen. De første områdene var blokkbebyggelse med store grønne utearealer. Noe senere ble bebyggelsen mer variert med rekkehus og småhusområder. Små kjøpesentra ble bygget som også bidro til et godt boliv.
Sosiale aspekter og endringsbehov
Tanken på at bolivet også kunne inneholde sosiale aspekter ble ivaretatt bla på Romsås området, med sine 6 borettslag. Prosjektert med grendehus i hvert borettslag. Grendehuset ble bygget og brukt som brakkerigg for entreprenørene, deretter overdratt til borettslaget. Det enkelte borettslag bestemte videre bru. Noen valgte utleie til nærbutikk, andre til sosialt grendehus med dagparkering for barn, ungdomsklubb og sosiale aktiviteter. Totalt sett utviklet det seg ca 30 foreninger og grupper som ga et godt bidrag til et godt boliv.
Rekkehusbebyggelsen på Skjetten ble bygget i moduler hvor alle husene hadde en basis av moduler, noen med flere, men alle hadde en totalt utbyggingsmulighet som var ferdig godkjent. Dermed kunne endringsbehov i bruk ivaretas over tid ved å bygge på en modul eller flere uten langvarig byggesaksbehandling. I dag har alle utnyttet de muligheter som lå i konseptet. Både Romsås og Skjetten ble utviklet og bygget på slutten av 1960-tallet og ferdigstilt første halvdel av 1970-tallet.
Byggeboomen vi er inne i nå
Bolignøden var avskaffet på midten av 1980-tallet gjennom økonomisk vekst og velstand. Behovet for regulering var ikke lenger tilstede og boligbyggelagene ble aktører, sammen med en rekke andre boligutviklere, i et fritt marked som utviklet seg til en høyere utnyttelse av tomtearealer, større antall små leiligheter, liten avstand mellom byggene. Inne på 2000-tallet viste den demografiske utviklingen økende innflytting til byer og tettsteder som sammen med økning av antall eldre og klimaendringer har gitt store utfordringer i tettstedsutviklingen. Totalt sett har dette gitt kraftig økende priser og redusert boliv. Mange lever bak nedrullede gardiner og det er lite sosiale sammenhenger. Mange investorer har benyttet dette markedet til oppkjøp av leiligheter for utleie som også har bidratt til økte priser. Totalt sett har situasjonen blitt slik at de med minst kjøpekraft ender ute i perifere områder. Det igjen fører til økt transportbehov. Det må være rom for alle i våre tettsteder, uansett tykkelsen på lommeboka, ref Oslo (Kristiania) kommunens holdning på begynnelsen av 1900-tallet. Svartlamon Boligstiftelse (2001) i Trondheim er et meget godt eksempel på lavkost / -inntektsområde hvor utviklingen er basert på LA21-prinsipper (Lokal Agenda som oppfølging av Brundtland-rapporten 1992).
I 2050 vil nærmere 70% av verdens befolkning bo i byer og tettsteder og andelen eldre vil øke. Den eksisterende bygningsmasse, som fremdeles vil være i bruk i de neste 70-100 år, vil ha stor betydning.
Klar for fremtiden
Vårt samfunn og teknologi endrer seg raskere og raskere. Derfor er det et klart behov for tettere samarbeid mellom BAE-næringen og akademia. På fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU ble Næringslivsringen opprettet i 1999 for å styrke rekrutteringen til - og samarbeide med næringen. Noen av medlemsbedriftene har egne samarbeidsavtaler samt program for studentene i en kjede, sommerjobb, prosjekt-, bachelor- og masteroppgaver. Eksempelvis nevnes at Multiconsult sammen med LINK arkitekter og Statsbygg sponser et professorat innen bygg- og eiendomsforvaltning samt ombygging.
NBEF besluttet i fjor å etablere Ung i NBEF med tanke på studenter og deres glidende overgang til BAE-næringen. De skal jo bidra til at vi får «gode bygg for eit betre samfunn», ref Stm 28:2011-2012. Deres utgangspunkt er jo at de skal etablere seg både i næringslivet og med egen bosituasjon.
Det ble umiddelbart igangsatt samarbeid med NBBL som har satt fokus på godt boliv. Dette gjelder nye prosjekter så vel som utvikling i eksisterende boområder for å ivareta bærekraftig forbedring. I tillegg til energiforbedring omfatter dette også sosiale elementer samt sirkulær økonomi. NBBL har også innledet samarbeid med Oslo Met (studieretning innen Facility Management) og NTNU institutt for bygg og miljø (Bygg- og eiendomsforvaltning samt ombygging) for å koble studentoppgaver mot de praktiske utfordringer for å oppnå godt boliv. Prosjektbasert undervisning er tatt i bruk og nærheten til det praktiske blir ivaretatt. Bla må grupper av studenter ut i områder for å observere forbedringspotensial samt gjennomføre spørreundersøkelser på hva folk ønsker av sitt område for å få et godt boliv.
«Klar for fremtiden» ble NBBL´s tema på årets konferanse i mai 2019. Her presenterte Prognosesenteret resultater fra landsomfattende spørreundersøkelse om hva folk ønsker seg for et mer aktivt og sosialt liv. Her toppet trimrom, fellesrom for sosiale aktiviteter, gjesteleilighet, vinterhage og hobbyrom. På spørsmål om hva smart teknologi skal løse var bedre økonomi (spre penger), enklere liv, økt komfort og økt trygghet / sikkerhet. Grønn Byggallianse presenterte utfordringer og muligheter innen sirkulær økonomi med diskusjon om utfordringer spesielt i boligområder.
En gruppe studenter, fra Ung i NBEF, var gitt oppgaven «Fremtidens boligliv» med fokus på det sosiale liv. Med utgangspunkt i begrepet «Well-being» med blikk på bygge for å leve, bygge for alle og boligbyggelagenes sosiale ansvar. En tidsreise gjennom de ulke boligtrekk endte opp med stikkord for dagens boligbygging: sterilt og homogent, effektivt, likt og billig, manglende privatliv mm, for så å se på boligbygging i fremtiden. Her var stikkordene bærekraftig ombygging/oppgradering, bærekraft og miljø, tenke nytt med eksisterende arealer samt forvaltning av semi-offentlige arealer. Avslutningsvis spør det om vi synes de er kresne og kravstore. Nei, vi tror ikke det fordi deres ønsker om et godt boliv er helt relevant og inkluderer tilrettelegging for sosiale arenaer som vil øke engasjement og dugnadsånd i nærmiljøet.
Det er mange områder med små leiligheter som gir lite rom for individuell aktivitet. Dette må forbedres gjennom tilgang til type grendehus, ref debattinnlegg «La oss bruke tomme flerbrukshaller» av Viktor Framnes (13) i Aftenposten 26. mai 2019.
Aktiviteter nå og videre fremover
NBBL, NBEF og NTNU har igangsatt mange samarbeidsaktiviteter som blant annet omfatter:
· Kartlegging av behov og muligheter i eksisterende boligområder. Samarbeid med TOBB i Trondheim med studenter fra mai 2019.
· Initiativ om utvikling av BREEAM in use for boligområder.
· Organisering av sirkulær økonomi i boligområder.
· Intervjuundersøkelse om hvordan aktivisere eksisterende boligområder til bærekraftig oppgradering. Gjennomføres som 4 ukers studentarbeid i Ung i NBEF.
· Opplegg for minimalisering av fotavtrykk i eksisterende boligområder.
· Opplegg for hvordan det i nye boliger kan tilrettelegges for minimalisert fotavtrykk over tid. Her vil tilpasningsdyktighet og vedlikeholdsvennlighet ha stor påvirkning.
Oppsummering
Det gode boliv omfatter å leve i det området vi bor, dvs ha et godt livsmiljø over tid. Livsmiljøet er det sosiale og fysiske rammeverket i vårt daglige liv. Selv om de sosiale behovene endres, så handler det om sikkerhet, trygghet, aktivitet og hvile. Velvære er totaliteten av innendørs- og utemiljø, trygghet og totaløkonomi. Utviklingen av tettstedene må også ivareta lavkost boligområder som del av den sosiale bo- og fellesskapsstrukturen slik at transport minimaliseres.
For å få dette til må vi også inkludere folk i prosessen samt utvikle selve tettsteds-forvaltningen slik at well-being ivaretas over tid. Tettsteds-FM skal tilrettelegge for å ivareta rommet mellom bygningene. Dette betyr at FM skal profesjonaliseres fra tradisjonelt bygningsrelaterte oppgaver til tettstedsoppgaver hvor de sosiale aspekter vil få stor vekt.
Denne utviklingen har NBEF, NTNU, NBBL og Multiconsult satt høyt på dagsorden i sine undervisnings- og samarbeidsplaner og aktiviteter.
