Tilpasser seg et marked i endring - vil det føre tilendringer?

Det var på kapitalmarkedsoppdateringen torsdag konsernsjef Arne Giske og hans lag med konserndirektører presenterte hvordan Veidekke skal møte den nærmeste fremtiden. Konsernet har gjennom flere år vært å regne som lokomotivet som har kjørt en kraftig vekst med stabilt solide og gode resultater. I fjor møtte de på utfordringer innen flere store anleggsoppdrag - og det er også andre deler av konsernet hvor man ikke er tilfreds med inntjeningen. En margin på 1,7 prosent er ikke noe de er fornøyde med – og dette har fått ledelsen til å sette i verk en rekke tiltak – og med Veidekkes størrelse vil dette kunne få innvirkning på deler av det norske bygg- og anleggsmarkedet. Veidekke omsetter for rundt 36 milliarder kroner – og skal dermed hanke inn mange store kontrakter hver eneste uke for å opprettholde sitt høye nivå. De gjør nå store omlegginger både for den norske bygg- og anleggsdelen av entreprenørvirksomheten.

Dette handler mye om risiko – og entreprenøren ønsker nå jobbe enda mer nøye med risikobildet. Spesielt innen veibygging tar de ned størrelsen på hvilke type kontrakter de skal inn på. Øvre grense på jobber de tar på seg innen denne sektoren er nå 1,5 milliarder kroner – og det er helt uaktuelt å gå inn på jobber der de selv ikke får være med å legge deler av premissene for oppdraget som skal utføres. På byggsiden skal de i hovedsak konsentrere seg om tre fokusområder; bolig i blokk, kontorbygg og skoler. Dette betyr ikke at de ikke kan ta på seg andre oppgaver som kan passe inn, om de øvrige premissene stemmer overens med kravene - men de skal blir mer spesialister enn generalister. Det betyr at de sannsynligvis for eksempel ikke vil bli en av de store helsebygg-entreprenørene. Dette handler selvsagt også om risiko, at man vil kjøre prosjekter hvor man har erfaring, kan bruke kompetanse fra tidligere jobber – og dermed stå sterkere for å kunne hente inn fortjenesten det forventes av de ulike prosjektene.

Målet er at selskapet skal ha en bunnlinje på minst 4,5 prosent i løpet av 2022. For 2018 lå resultatmarginen på 1,7 prosent.

Når Norges største entreprenør går til såpass store endringer som vi nå ser – burde dette også bli lagt merke til hos flere av de store utbyggerne – ikke minst de offentlige byggherrene. At de setter en absolutt grense på 1,5 milliarder innen samferdsel betyr at det ikke vil bli aktuelt for Veidekke å jobbe på de mange store prosjektene som nå kommer fra både Nye Veier, Statens vegvesen og Bane NOR. Risikoen blir for stor – og de ønsker rett og slett ikke ta sjansen på å gå smeller på de større jobbene.

Konfliktnivået og de store utestående fordringene Veidekke fortsatt har, dras også frem som en av hovedpoengene til at man nå delvis stenger anleggsdøren på mange av jobbene som kommer ut i markedet. Jobbene blir for store og kompliserte i forhold til risikobildet entreprenøren ønsker å gå inn i. Dette merket man allerede i fjor – da Veidekke måtte gjøre store nedskrivninger. Dette ble også nylig omtalt i Byggeindustriens podkast, Byggeplassen, der konserndirektør Anlegg Norge, Øivind Larsen, snakket om Veidekkes valg på anleggssiden og hvilke prioriteringer de vil gjøre fremover.

Som kjent har det vært stramme marginer for flere av de store anleggsentreprenørene i Norge de senere årene. Flere har gått på store tapsprosjekter - noe som nok også vil føre til endrede prioriteringer og et strengere løp rundt valg av jobber man skal satse på. Går man inn på store jobber og tingene ikke går som planlagt kan det i verste fall velte hele årsomsetningen og til og med knekke enkelte selskaper. Det er selvsagt ingen tjent med. Byggherrene er avhengige av et godt fungerende marked , der entreprenørene også har en fornuftig inntjeningsbilde. Man skal ikke tjene for mye – men man må ha en avkastning som står i forhold til risikobildet og innsatsfaktorene som legges inn.

Ser ikke entreprenørene mulighet til å tjene nok penger i forhold til risikoen som tas, vil flere velge bort flere jobber enn det vi har sett frem til nå. Veidekke sier selv fokus nå er inntjening og ikke vekst – og at man skal fokusere å velge etter kompetanse - ikke kapasitet og sysselsetting.

Det derfor viktig for byggherrene å gjøre noen viktige refleksjoner rundt utviklingen for fortsatt å sikre at man kan opprettholde en god nok konkurranse i forhold til de mange oppdragene som skal løses. Det er viktig for realiseringen av den massive infrastrukturutbyggingen vi ser i Norge. Dette skjer nå i et tempo vi aldri før har sett, og man trenger et marked som fungerer, et marked som leverer på anbudene som kommer ut i markedet – og som løses til de beste for samfunnet. Et velfungerende leverandørmarked er også med på å sikre en utvikling og verdiskapning både for næringen – men også for hele det norske samfunnet. Når det nå skal brukes 1.000 milliarder kroner i inneværende NTP er det viktig at disse utbyggingene skjer på en god måte – som både gir nasjonen en velfungerende konkurranse – samtidig som dette er med på å sikre og bygge ut en sterk leverandørindustri.