Bukkekjerka vant Betongtavlen 2018

Betongtavlen henger høyt og juryen har i år vurdert i alt 23 små og store prosjekter i den skarpe konkurransen. Gode løsning av tekniske utfordringer, kvalitet i utførelse av arbeidene, miljøforhold og ikke minst arkitektoniske kvaliteter skal begeistre juryen.

Betongtavlen er en utmerkelse som gis til bygg eller anlegg i Norge, hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte. Betongtavlen deles ut etter innstilling av en komite på fem medlemmer – to medlemmer er oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund og tre fra Norsk Betongforening.

Betongtavlen ble første gang utdelt i 1961 og siden har i alt 62 bygg og anlegg rundt i hele landet mottatt den prestisjetunge prisen.

– Bredden er i år også veldig stor, fra store damprosjekter til noe mindre turistvegprosjekter. Her er det arkitektoniske utfordringer med hensyn til estetisk utfordring, og ingeniørutfordringer med store broprosjekter. Her er det det ypperste i både arkitektur og teknikk. Det virker som om arbeidet i juryen blir mer og mer komplisert. Vi hadde i år mer enn 20 nominerte kandidater. Juryen har brukt flere måneder på å studere prosjektene og har også besøkt alle stedene. Og hatt ekstrarunder for å plukke ut seks finalister blant de nominerte. Det blir en del ulike faktorer som man skal ta hensyn til, når man skal veie opp estetikk, miljø, teknikk, tilgjengelighet og ikke minst begeistring, sa juryens leder Jan Eldegard Hjelle til Byggeindustrien.

Etter at alle de seks nominerte hadde fått sin tilmålte tid og orientert salen om målsettinger, utfordringer og metoder med bilder og illustrasjoner, var øyeblikket kommet. En vinner skulle utropes.

– Det var svært hard kniving i toppen blant de seks finalistene. Men totalt sett er det Bukkekjerka som på den beste måten har tilfredsstilt juryens kriterier og gitt oss størst begeistring. Dette flotte anlegget vinner derfor Betongtavlen, forkynte Hjelle.

Dette mente juryen om Bukkekjerka
«Mot åpent hav langs Fylkesvei 974 på Andøya i ville Vesterålen ligger det mytiske spisse fjellet med den like mytiske offerhulen i. Denne mørke hulen med panorama mot sydvesthorisonten er kraftsentrumet i Bukkekjerka eller Bohkegeargi som stedet heter på samisk. Dette stedet har tiltrukket seg folks sjel så lenge man kan huske og det er ikke vanskelig å se for seg fjellformasjonene og steinene i dette området besjelet som grotesker der de fråder mot det ville havet i nattemørket. Og havet tok mange.

Arkitektene i Morfeus har komplettert Bukkekjerka. Det har de gjort på en svært elegant måte med en samling av ekspressive skulpturelle brettede betongflak som henger sammen og spiller sammen med det enorme sceneriet på stedet. Det er sjelden man får en slik mulighet til å leke med fri form som i denne oppgaven.

Det er tatt utgangspunkt i de vakre taggete nordnorske fjellene, men med stor respekt. Det er kun addert. Betongflakene bukter og folder seg helt presist, alt langs rette linjer, bare så vidt forbi, ved siden av eller over naturens egne former. Prosjektet er nok et fantastisk turistveiprosjekt i betongsamlingen til Statens vegvesen.

Hoveddelen av prosjektet er rasteplassen langs veien. Dette er et langstrakt anlegg hvor et utstøpt betongmassiv med varierte skrå flater megler fint mellom veien og den sårbare naturen på nedsiden. Det er ramper og trapper som tar opp terrenget i begge endene og som leder videre mot havet. På den lange rasteplassen dannes et kontra-punkt til den langstrakte linjeføringen. Det er en brettet ramme- eller løkkeformasjon med et helt blankt parti i midten, nesten som et øye.

Det mest fascinerende av det hele er serviceanlegget eller toalettene som fullstendig speiler betrakteren og den ville naturen rundt. Det er svært elegant utført i blankt polert syrefast stål og enveis glass uten karmer eller omramminger, kun tynne skjøter slik at det framstår som alt og ingenting. Det både kontrasterer og kopierer naturen. Og her kan man sitte trygt på do og se rett ut fra gulv til tak og videre ut i havet mot nord uten at noen ser inn. Hele veggen er i glass, men stoler man ikke helt på det kan man sette spenning på glasset slik at det diffuseres. En helt utrolig effekt og et dristig grep.

Videre består anlegget av noen mindre men ikke minst sterke elementer. Det er en enkel betongklopp i ett rett stykke som leder veien videre lavt over det myrlendte terrenget til fyret utenfor og en grillplass i rullestein. Det er en betongbenk oppå berget for betraktning av hav og midnattssol. Denne benken er enkel men har den karakteristiske skrå og kantete formen og kan således leses som en konseptmodell for hele Bukkekjerka.

På sørsiden ligger det mytiske hullet og offerstedet. Like nedenfor kompletterer en samling av betongbenker naturens eget seremonirom på vigslet grunn.

Betongen i hele turistveiprosjektet er utført med lyst tilslag slik at overflatene framstår som en frisk balansert kontrast til grå steiner og grønne enger. Betongflakene er forskalt manuelt med den ene platedimensjonen 750x1500mm som utgangspunkt. Det er to konuser for hver plate og platene er lagt helt i hverandre slik at skjøtene blir minimale. Platene skifter retning der hvor ett flak møter et annet. Dette gir et dynamisk spill mellom flak og mønster. Dilatasjonsfuger ligger i overganger og fall mellom ulike betongflak.

Det er tydelig at forskalings- og armeringsarbeidet er utført med stor presisjon. Mot nord på rasteplassen er en av skråningene så slakt fallende innover at det ble nødvendig å lage prefabrikkerte flak på stedet for å få en tilfredsstillende overflate. De er laget som elementer som ble heist på plass. I Bukkekjerka er det mye betong og en elegant detaljering i overgangene mot det eneste andre materialet som er de speilende overflatene.

Bukkekjerka viser på en forbilledlig måte hvordan naturens form kan kompletteres av menneskeskapt form i betong utført på et teknisk og estetisk svært høyt nivå.»

Lykkelige vinnere
Caroline Støvring og Cecilie Wille fra Morfeus var glade for å bli nominert, og naturlig nok overlykkelige over å dra den prestisjetunge Betongtavlen i land.

– Vi var i veldig godt selskap med mange gode kandidater. Det er en høythengende pris, der det har vært mange flotte vinnerprosjekter tidligere, sa Cecilie Wille.

– Vi har jobbet med dette i 11 år, og begynte nesten å miste troen på at det skulle bli bygget. Så nå er det en utrolig god følelse, bekreftet Caroline Støvring.

Hedrende omtale til Tasta skatepark

– Å være blant de seks finalistene til årets Betongtavle er i seg selv en stor prestasjon, sa Hjelle. – Juryen ble spesielt begeistret av det presise arbeidet som er lagt ned i utformingen av skatearealene på Tasta skatepark. Betonganlegget fyller også på en imponerende måte rollen som en viktig sosial møteplass for både unge og voksne. Vi gir derfor Hedrende omtale til Tasta skatepark og håper det kan brukes som inspirasjon for nye lignende parker andre steder.

Juryen skriver dette om Tasta skatepark

«Vi har parkert i et boligområde på Tasta i Stavanger. Det er en nydelig solfylt dag, og Betongtavlejuryen er på vei til det som trolig er Europas største skatepark i plasstøpt betong, Tasta skatepark.

Vi hører den før vi ser den - glade entusiastiske stemmer og hjul mot betong, men så runder vi hjørnet og kan ta hele anlegget inn. Et område på cirka 6.500 kvadratmeter som yrer av liv denne mandag ettermiddagen. Her er utøvere i alle aldere, i hvert fall fra 4 til 40, og på tribunene sitter enda flere og følger med.

Anlegget består av både bowl-, street- og flow-områder, realisert i to byggetrinn. Parken omkranses av vakre natursteinsmurer, og har små tribuneanlegg og benker med plass til både publikum og slitne utøvere som trenger en pause. Belysning, rekkverk etc., er uført i metall og lakkert i gul kontrasterende farge. Deler av området er også satt av til beplantning. Anlegget framstår som velfungerende og ser ut til å være godt tilknyttet omkringliggende infrastruktur.

Å lage en velfungerende skatepark er ikke noe hvem som helst kan gjøre. Som designer må man ha inngående kunnskap om skating for å kunne lage en park som både gir tilstrekkelig fleksibilitet og som kan utfordre på alle nivåer. Det stilles videre høye krav til den utførende part. De ulike elementene i skateparken har til dels svært utfordrende geometri å støpe, og for at skateopplevelsen skal bli bra må en presis geometri kombineres med en overflate av meget høy kvalitet.

Etter juryens mening fortjener skateparken på Tasta hedrende omtale for sin framragende tekniske kvalitet. Både overflater, kurver og detaljer er utført med høy grad av presisjon. Dette gjør parken både brukbar og holdbar, så denne skate-location’ vil nok fortsette å glede mange i lang tid framover. For å gjøre skateanlegget enda bedre kunne juryen ønsket seg at det tilhørende klubbhuset samt tak og støyskjerm tilknyttet street-området hadde blitt ytterligere arkitektonisk bearbeidet.»

Jurymedlemmer i 2018 er:

· Juryleder Jan Eldegard Hjelle, FABEKO Norsk fabrikkbetongforening (NB)

· Vidar Knutsen, Element Arkitekter AS (NAL)

· Inger Anne Landsem, Per Knudsen Arkitektkontor AS (NAL)

· Jonny Hermansen, Skanska Norge AS (NB)

· Solveig Sandnes, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (NB)