Veidekke, Skanska, Kruse Smith, RIF og Arkitektbedriftene klare med digital veileder: - Bransjen overmoden for modenhetsindeks

MMI-manualen ble sluppet på EBAs nettsider fredag. Dokumentet har det uttalte målet å beskrive et standardisert språk som kommuniserer ferdiggraden av prosjektene i en bygningsinformasjonsmodell (BIM) på en lettfattelig og entydig måte.

Et utvalg bestående av fagpersoner fra EBA, RIF og Arkitektbedriftene i Norges medlemsbedrifter har satt sammen et dokument som skal gi grunnlaget for å bruke MMI i prosjekter. RIF ble involvert i arbeidet vinteren 2017, og Arkitektbedriftene har vært med siden våren 2018.

Les MMI-dokumentet her.

– Inklusiv eksemplene på hvordan man skal gjøre det, har man her klart å holde alt på effektivt syv sider. Det er egentlig ni sider, men siste side er tom, og den første siden er kun en forside. Syv sider! Det er jammen imponerende, utbryter fagansvarlig for digitalisering i Link arkitektur, Steen Sunesen.

Felles språk

Ansvarlig for Virtual Design and Construction (VDC) i Veidekke Anlegg, Tom Paulsen, understreker at mye av faggrunnlaget på MMI er langt mer tungtfordøyelig enn den ferske manualen.

– Den ene amerikanske standarden jeg så, var på 210 sider uten en eneste illustrasjon, påpeker han.

I USA har MMI hatt en plass i byggenæringen langt lengre enn vi har brukt begrepet i forbindelse med norsk bygg og anlegg. Tidligere har man så smått brukt LOD, uten å helt bli enig om det betyr Level of Development eller Level of Detail, og det er først det siste halvannet året at man har fått øynene opp for den langt mer entydige modellmodenhetsindeksen.

– Vi har behov for et språk som definerte modenhetsindeksen, altså hvor mye tankearbeid som var gjort rundt et objekt i modellen, forklarer utviklingsleder for VDC i Kruse Smith, Gunnar Skeie.

– Dagens modelleringsverktøy er slik at du modellerer fra et bibliotek, så et objekt som det kanskje ikke er lagt så mye tanker i, vil likevel se veldig ferdig ut fordi det er så detaljert beskrevet. Der man før kunne se at noe kun var en skisse, er vi nå avhengige av å få inn et språk som enten sier at her er det bare gjort skjematiske arbeider, eller her er det klart for å produsere, sier Skeie.

100 til 500

MMI baserer seg på en prosess hvor modenheten til en modell rangeres på en skala fra 100 til 500, med konkrete etapper definert på veien fra «Forslag til løsning» som leder til en skisse på MMI 100 til «Som bygget» på MMI 500.

På MMI 200 har man et ferdig konsept, ved MMI 300 er modellen klar for tverrfaglig kontroll, ved MMI 350 er tverrfaglig kontroll utført, og entreprenør og byggherre kan se på modellen, ved MMI 400 er produksjonsunderlaget klart.

– Vi setter kvalitetssikring i et system, og dette er en samhandling som går på tvers av entreprenører, ingeniører og tiltakshavere, sier Bjørn Uppstad i Procon Rådgivende Ingeniører.

– Overmoden bransje

Tom Paulsen i Veidekke forteller at entreprenøren allerede bruker MMI i prosjektering og planlegging av produksjon.

– Produksjonen kan gjøre innkjøp og starte arbeider basert på uferdig prosjektering. Man kan for eksempel se at på et gitt tidspunkt trenger vi MMI 200 slik at vi kan gjøre konkrete ting. Da kan man lage en produksjonsplan og få den overført i en prosjekteringsplan. Så det å planlegge med MMI gjør det enklere og tydeligere, sier han.

Utvalget bak det nye MMI-dokumentet mener det er på høy tid at flere begynner å benytte seg av prosessen.

– Hvor moden er bransjen for å ta i bruk MMI? Den er overmoden. Jeg tror det er et kjempepotensial i dette, sier BIM-koordinator Bjørnar Markussen i Aas-Jakobsen.

BIM-rådgiver i Skanska Teknikk, Håkon Fløisbonn, forteller at MMI allerede har fått en plass i Skanskas interne BIM-manual, men at det ikke settes krav til å bruke MMI.

– MMI brukes mest i planlegging, men det har også kommet inn på objektnivå i enkelte tilfeller. Det er et begrep som vi bruker aktivt i Skanska, sier han.

Modellmodenhetsindeksen er omtalt på EBAs nettsider her.