Hyttemarkedet trenger tettere oppfølging

I år skal det bygges rundt 8.000 hytter (dette inkluderer 3.000 tilbygg/påbygg), i Norge, og ifølge Prognosesenteret hadde utbyggingen av fritidsboliger i Norge en produksjonsverdi på over 14 milliarder kroner i 2017 – og det finnes nå nærmere 450.000 registrerte fritidsboliger i Norge. Det har vært en jevn ekspansjon av utbyggingen av fritidsboliger – og denne delen av markedet begynner dermed å stå for en stor del av den totale verdiskapningen i byggenæringen.

Når vi snakker om hyttebygging i dag er det på et helt annet nivå enn for et par tiår siden – og standarden står ikke noe tilbake for boligene våre. I en rekke områder er kvadratmeterprisene også ekstremt høye.

Stadig flere områder, og da først og fremst i fjellheimen, blir nå klargjort for å komme ut i markedet – og hyttemarkedet er begynt å bli en meget viktig verdiskaper rundt om i distriktene. En rekke kommuner er blitt helt avhengige av hyttemarkedet – både med selve aktiviteten utbyggingen skaper – men også inntektene over tid som vil genereres med tanke drift og vedlikehold – og ikke minst inn mot handelsnæringen. Nordmenns trang etter å ha en bolig nummer to borte fra byen blir stadig mer populært – og vi er villige til å betale mye for å oppfylle drømmen.

Men hvem er det som bygger ut disse drømmene? En stor del av hyttemarkedet jobber profesjonelt. Og med den stadig større andel av totalmarkedet hytteutbyggingen tar, jo mer profesjonell blir bransjen. Store aktører har bygd seg opp – og det finnes i dag en rekke leverandører av hytter og selskaper som har spesialisert seg på utbyggingen av hyttene. Men det finnes dessverre også flere aktører som ikke tåler å bli sett nærmere etter i sømmene. Nylig gjennomførte Arbeidstilsynet en kontroll av hytteutbyggingen i ulike deler av Telemark. Her var det nedslående resultater - 19 av 24 byggeplasser ble stengt.

Dessverre er nok ikke dette tilfellet enestående. Hytteutbyggingen foregår noe mer adskilt fra andre deler av byggenæringen. Utbyggingen av nye hyttefelt skjer som oftest et godt stykke unna sentrumsområder, hvor det ferdes lite folk – og dermed utenfor synsfeltet for de fleste. Det gjør at de som går inn for det, har lettere å komme unna med å ta noen snarveier innen HMS, kvalitetskrav og generelle byggeregler. Sjansen for å bli oppdaget om man virkelig går inn for å bygge billigst mulig med lavest mulige kvalitet, er liten. Det er derfor helt klart at deler av denne næringen trenger en sterkere grad av profesjonalisering og kontroll. Det er noe også de seriøse aktørene bør ønske velkommen - klarer man å få en større grad av kontroll og oversikt over denne utbyggingen – vil det tvinge frem en enda mer seriøs bransje som i større grad vil kunne holde de useriøse unna.

En rekke aktører har gjort store penger innen denne delen av næringen – og det er åpenbart et lukrativt marked om du gjør tingene dine riktig og satser på de riktige stedene. Det er derfor på tide at ulike offentlige instanser, som Arbeidstilsynet, nå også i større grad følger opp sin kontrollmyndighet utenfor de store byene og også fokuserer på utbyggingen som skjer i fjellheimen. Resultatene fra kontrollene i Telemark tyder på at dette virkelig trengs – og lignende tilbakemeldinger har også kommet tidligere. Det er selvsagt begrensede ressurser også for de offentlige etatene – men med den kraft og tempo hytteutbyggingen nå skjer – er det på tide at denne delen av bransjen får mer oppmerksomhet – på alle måter.

Boligprodusentenes Forening er nå i ferd med å bygge opp en underavdeling med fokus på hytteutbyggingen og hytteprodusentene. Her ønsker man å bygge opp under en seriøs, kvalitetsbevisst og lønnsom hyttebransje. Forhåpentligvis vil dermed dette også kunne være et ledd i å samle og bygge oppunder en god og veldrevet hyttebransje.