Spår fortsatt høy aktivitet for arkitektene
Arkitektbedriftene i Norge rapporterer om gode ordrereserver og rekruttering. Med en digital utvikling som virkelig skyter fart, er det også en næring som står overfor store endringer.
Arkitektenes arbeidsmengde er ofte en god indikator på hva slags aktivitet byggenæringen kan vente seg litt lenger ned i løypen. At Arkitektbedriftene i Norge melder om økt rekruttering og forventninger til proppfulle ordrereserver kan dermed være gode nyheter for mange som bygger.
Torsdag la interesseorganisasjonen frem sin halvårige konjunkturrapport, hvor medlemsbedriftene melder om aktivitet og bemanning det siste halve året og deler sine forventinger til de kommende seks månedene.
– Vi har fått en ganske bratt stigning i positiv vekst på den totale indikatoren vår. Det er ganske morsomt, og det betyr at vi ikke har hatt den ventede utflatingen ennå. VI har en fortsatt optimisme i næringen, sa administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene i Norge da han presenterte konjunkturrapporten for andre halvår 2018.
Det siste halve året rapporterer arkitektbedriftene om bratt stigning i antall årsverk sammenlignet med for et halvt år siden. Samtlige av arkitektkontorene med mer enn 100 ansatte i Arkitektbedriftene i Norge har vokst, og spesielt på Vestlandet melder arkitektene om stor aktivitet og optimisme etter at petroleumsbransjen har løftet seg igjen.
Skuffende samferdselstall
Bolig er den klart største driveren for arkitektenes aktivitet. De siste seks månedene har Arkitektbedriftenes medlemmer hatt 43 prosent av arbeidet sitt i boligsegmentet, opp fra 37 prosent i halvåret før.
– Men samferdsel er skuffende, sa Skavang under presentasjonen. Kun énprosent av den rapporterte omsetningen hos arkitektbedriftene kommer fra samferdselssegmentet, til tross for rekordstor aktivitet i norsk infrastrukturutbygging. I 2020 forventes samferdselsinvesteringene å nærme seg 120 milliarder kroner.
– Vi bør ha en større aktivitet i samferdselsutviklingen, med god stedsutvikling og gode infrastrukturløsninger, understreker Skavang overfor Byggeindustrien.
Samferdselsminister Jon Georg Dale har tidligere uttalt at han ønsker seg mindre fokus på arkitektonisk vakre veiprosjekter i kampen for å få mer vei for pengene.
Skavang mener statsråden gjør feil når han vil satse på «litt mindre vakre» veier.
– Jeg tror at det er en veldig feil vei å gå når vi ser hvilken oppmerksomhet Nasjonale turistveger har fått i utlandet og i tidsskrifter som bruker bilder av Norge. Det er ganske sikkert slik at de områdene som skal utvikle seg i Norge er avhengige av både positivitet og det å tiltrekke seg kapital og mennesker. Vi som kjører på veier, ønsker oss vakre omgivelser, vi ønsker oss effektive infrastrukturløsninger og vi ønsker å være stolte av det vi lager og det vi bruker der hvor vi er og bor. Det å satse på stygge veier er ikke bærekraftig på lang sikt.
Flater ut
Administrerende direktør Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret delte også Prognosesenterets tall fra arkitektbransjen under Arkitektbedriftenes frokostmøte torsdag. Øye mener arkitektbedriftene med rette kan vente seg god aktivitet.
– Det er grunn for arkitektene å være optimistiske. Arkitektmarkedet kommer til å toppe seg i år med nivåer på over åtte milliarder kroner. Selv om vi forventer en nedgang mot 2020, vil det fortsatt ligge over åtte milliarder, og dette er det høyete nivået noensinne, forteller Øye.
Til Byggeindustrien kommenterer Skavang at han slett ikke er bekymret for at arkitektbedriftene spås en nedgang etter det forventede toppåret i år.
– Vi vil alltid ha svingninger i markedet, og nå har vi hatt mye vekst. Da vil det alltid være en viss tilbakegang, og da er det mye bedre å få den myk enn å få den brå. Hvis vi får en nedgang på fem prosent, er trolig dette innenfor det arkitektbedriftene i Norge vil kunne håndtere, sier han.
Tegn i tiden
Under frokostseminaret ble også deltakerne presentert for noen trender som kan føre til store endringer for hvordan arkitekter jobber i fremtiden. John Haddal Mork fra Rallar Arkitekter viste frem det egenutviklede systemet Rallar har for parametriske konstruksjonssystemer, hvor tegning av konstruksjon byttes ut med tegning av systemet.
Espen Philip Haugen i Spacemaker demonstrerte mulighetene som ligger i å bruke kunstig intelligens for å få en smartere utnytting av tomter, og Christopher Oh fra Snøhetta fortalte litt om hvilke digitale verktøy en av Norges mest profilerte arkitektkontorer bruker.
– Det er flott å se på hvordan arkitektene tar i bruk det ypperste av den digitaliserte løsningsutviklingen, som handler om bruk av stor informasjonsmengde, gode analyseverktøy og sammensetningen av alle disse tingene. Nå har vi sett på markedet og vi har sett på teknologien. Markedet er avhengig av den norske investeringsviljen, men de neste seks månedene ser bra ut. I 2019 vil veksten trolig stoppe opp, men en moderat nedgang i 2020 vil vi være forberedt på, konkluderer Skavang.