Administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg
Administrerende direktør Jon Sandnes, Byggenæringens Landsforening (BNL)
Lokalene i Næringslivets hus var nesten fullsatt under seminaret.
Harald Aas ved Nasjonalt program for leverandørutvikling
Prosjektdirektør Knut Jørgensen.
Strømmet til Statsbygg-seminar: Hva slags materialer bør brukes i det nye regjeringskvartalet?
Tre, betong, stål eller kanskje noe helt annet? Statsbygg inviterte tirsdag til seminar om hva slags materialer som burde brukes i det nye regjeringskvartalet.
Møtelokalet i Næringslivets Hus i Oslo var nesten fullsatt da Statsbygg, i samarbeid med BNL og Nasjonalt program for leverandørutvikling, arrangerte leverandørseminar om materialbruk i det nye regjeringskvartalet.
Det har vært mye debatt rundt valg av materialer til bruk i regjeringskvartalet, blant annet etter at Ap, SV, Krf og Sp i desember i fjor foreslo å bruke tre som et hovedelement.
Annonse
- Jeg ser på den store politiske interessen for materialvalg som udelt positivt. Vi etterspør ofte at politikerne skal være mer engasjerte i Norges største og viktigste næring. Nå er de det. Det er veldig defensivt å tenke at det er et problematisk at de engasjerer seg, sier Harald V. Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, i sitt innlegg under seminaret.
Han påpeker at størrelsen på utbyggingsprosjektet, den sentrale plasseringen og den tragiske bakgrunnen, bidrar til store forventninger blant politikere og samfunnet for øvrig.
- Dette er noe mer enn bare et bygg. Det skal gi noe mer tilbake til samfunnet, sier Nikolaisen.
- Alle skal med
Han sier det er et mål for Statsbygg at prosjektet skal bidra til innovasjon og bedre materialer i byggenæringen samt økt lønnsomhet konkurransekraft.
- Det nye regjeringskvartalet er et av Norges største landbaserte prosjekter, og er et godt virkemiddel for å utvikle bransjen. Prosjektet skal pågå over 10 år, og gir en unik mulighet for nyttige erfaringer som kan trekkes videre, sier Nikolaisen.
Han sier Statsbygg ønsker å jobbe med flere deler av byggenæringen i det massive byggeprosjektet.
- Her skal alle med. Det som gjelder er å velge de materialene som egner seg best til den funksjonen de skal fylle. Det skal vi finne ut av sammen med bransjen, sier Nikolaisen.
Han påpeker at klimafotavtrykket vil være viktig når de avgjør hvilke materialer som skal brukes.
- I et klimaperspektiv har man generelt vært for opptatt å spare energi i bruk og i drift. Den store og raske effekten får du derimot av kloke og gode materialvalg, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Lokalene i Næringslivets hus var nesten fullsatt under seminaret.
Flere kriterier
Prosjektdirektør Knut Jørgensen legger til i sitt innlegg materialbruken må tilpasses krav til levetid og kvalitet.
- Det blir utslagsgivende i tillegg til en del absolutte tekniske krav. Det kan hende departementer og politikere vil ha et ord med i laget, men i utgangspunktet så er det Statsbygg som tar beslutningen, sier han og ramser opp en rekke kriterier de vil vektlegge:
Økonomi
Miljø
Estetikk
Funksjon
Gjennomførbarhet
Miljøpåvirkning
Sikkerhet
Jørgensen legger til at nybyggene skal bygges etter Breeam Excellent, og de skal se «usedvanlig bra ut».
- De skal vises fram i mange år framover, så de må tåle tidens tann, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Jon Sandnes , administrerende direktør i BNL, spår at den offentlige interessen for byggeprosjektet vil bli større og større.
Digitalt veikart
Administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening sier i også i sitt innlegg at det er et mål å finne klimavennlig løsninger som kan bidra til verdiskapning og konkurransekraft.
- Jeg ønsker at prosessen skal sees i sammenheng med det digitale veikartet, som byggenæringen har samlet seg om. Veikartet handler om at framtidens bygg skal digitalt planlegges og prosjekteres før det fysisk bygges, sier han.
Sandnes påpeker at målene i det digitale veikartet blant annet innebærer å halvere klimagassutslippene, redusere kostnadene og øke eksportandelen.
Han spår at den offentlige interessen for byggeprosjektet vil bli stadig større.
- Det tror jeg vi skal venne oss til. Sånn må det være. Det må bli en samfunnsdebatt når man skal sette igjen et visittkort på hva vår tid står for maktposisjonsmessig, sier han og forklarer:
- Vi skal bygge maktbastionen i et samfunn. Prosjektet vil sende sterke signaler både med hensyn til arkitektur, stedsutvikling, smarte løsninger, miljøprofil, sirkulærøkonomi, livsløp, sikkerhet. Og ikke minst at prosjektet henger sammen med en dypt tragisk historie.
