Ap: - Oppsiktsvekkende at regjeringen ikke lytter til innspill fra partene i byggenæringen

I slutten av februrar skrev Byggeindustrien og flere andre medier om Byggenæringens landsforening (BNL) og Fellesforbundet som mente Kommunal- og moderniseringsdepartementet viste liten vilje til å høre på deres innspill i seriøsitetsarbeidet i byggenæringen.

De sa samtidig at de verken vil stille med ressurser i et ekspertutvalg eller referansegruppe om departementet ikke sørger for at ny tolkning av PBL med virkning av 01.10.2017 utsettes mens det arbeides med nytt regelverk sammen med partene.

Onsdag tok Arbeiderpartiets Arild Grande opp spørsmålet med kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) i spørretimen.

– En samlet byggenæring stod bak rapporten «Enkelt å være seriøs» som var et svar på bestilling fra regjeringen. Når rapporten forelå ble anbefalingene ignorert, noe som gjør at byggenæringen spør seg selv om regjeringen mente alvor med målene om å legge til rette for de seriøse i næringen. I stedet for å følge anbefalingene fra rapporten har regjeringen nå kommet frem til at de vil sette ned et ekspertutvalg, men da uten representasjon fra partene i arbeidslivet, sa Grande fra talerstolen.

- Manglende vilje

Han beskyldte samtidig regjeringen for enten ikke å forstå eller for å ha manglende vilje til å benytte trepartssamarbeidet til å sikret et organsiert og seriøst arbeidsliv.

– Hvorfor mener statsråden at BNL og Fellesforbundet ikke er relevante å ha med i ekspertutvalget, spesielt med tanke på at bakgrunnen for saken er rapporten «Enkelt å være seriøs» som disse stod bak? spurte Grande kommunal- og moderniseringsministeren.

(Bildet fortsetter under artikkelen.)

Monica Mæland forsikret i sitt svar om at denne saken er topp prioritert i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Jeg har ansvaret for sentral godkjenningsmyndighet, som det har vært en stor debatt rundt. Det er et regelverk som det har vært lappet på i 20 år, og det er på tide å gjøre et grundigere arbeid. Det opplever jeg at partene er enige i. Vi har tatt partenes innspill på alvor, og vi har også invitert dem til å gi innspill på hvem som skal sitte i en ekspertgruppe. Det har vi gjort, rett og slett for å få til et arbeid som er håndterbart, sier Monica Mæland.

Hun la til at BNL alene pekte på 14 representanter i et partssammensatt utvalg, noe som ifølge ministeren i seg selv ville vært en utfordring.

– Det mener jeg vi ikke klarer å håndtere. Vi trenger å få eksperter som partene har tillit til og få plass anbefalinger. Så har vi invitert partene til å sitte i et rådgivende organ som jobber tett på ekspertene. Dette handler om å få på plass et godt regelverk som blir fulgt likt i hele landet, men som også de ulike gruppene har tillit til, svarte Monica Mæland.

- Oppsiktsvekkende

Arild Grande fulgte opp med å karakterisere regjeringens håndtering av saken som oppsiktsvekkende:

– Jeg mener de fremste ekspertene på dette er de som representerer næringen og de ansatte i næringene, det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke lytter til innspillene som kommer fra partene i næringslivet om å bli involvert, men som aller nådigst skal få lov å sitte i en referansegruppe. Jeg mener at det er ingen skam å snu for regjeringen, og hadde imøtesett et signal om en invitasjon til partene om å sitte i dette ekspertutvalget, sa Grande.

Arbeiderpartiet-politikeren utfordret samtidig regjeringen på hvordan regelverket skal tolkes i påvente av et nytt regelverk.

– Regjeringen har allerede godtatt en ny tolkning av regelverket fra Direktoratet for byggkvalitet som gjør at du nå kan få sentral godkjenning uten fast ansatte fagarbeidere. Dette undergraver fagarbeideren og det åpner døra for useriøse aktører, noe Ap er sterkt kritisk til. Er statsråden villig til å sette ny tolkning av regelverket på vent inntil arbeidet med nytt regelverk er på plass? spurte Grande.

- Må ha hjemmel for krav som stilles

Igjen svarte Mæland med at regjeringen tar partenes innspill på største alvor.

– Når direktoratet gjorde en fortolkning av regelverket, så var det fordi at de ikke har hjemmel for det kravet de har stilt. Vi lever i en rettsstat. Vi må ha hjemmel for de krav vi stiller, men vi må ha en tett dialog med partene om hvordan vi skal håndtere regelverket frem til vi har et nytt på plass, svarte Mæland.

Men Grande var ikke fornøyd med svaret, og fulgte opp på nytt:

– Jeg hører at statsråden er interessert i å få innspill. Det er tydelige innspill fra en samlet bransje om at den nye tolkningen av regelverket er til skade for seriøse aktører. Nå skal det settes ned et ekspertutvalg og det skal komme tiltak. Er statsråden da villig til å sette den nye tolkningen på vent inntil det nye regelverket foreligger?

– Jeg har svart på spørsmålet. Vi er i dialog med partene om hvordan vi skal forholde oss i en mellomperiode. Men jeg bare gjenta: Vi må ha hjemmel for de kravene vi stiller. Vi kan ikke stille krav som vi ikke har hjemmel til. Det er ikke lov i henhold til norsk lov, og det er ikke lov i henhold til EØS-avtalen. Derfor må vi bli enige med partene hvordan vi skal få på plass en mellomperiode nå før vi får på plass et godt system, svarte Mæland.