John Moen

Innlegg: Avfallsfrie byggeplasser

Byggeplasser genererer 30 prosent av alt avfall i Norge. Har miljøtiltakene i byggenæringen stoppet opp i en selvtilfredshet med at vi er flinke til å sortere avfall?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel

Om forfatteren:

John R. Moen har over 20 års erfaring i byggsektoren, har jobbet med finans- og fagdepartement i større prosjekter og har siste året vært med å etablere DigiBygg i Statsbygg. Moen er spesialist innenfor forretningsutvikling innen BA-næringen.

Dersom vi ønsker å ta ansvar for bransjens miljøbelastning, er tiden inne for å ta et langt skritt videre. En overgang til sirkulærøkonomi i næringen og introduksjon av avfallsfrie byggeplasser er et viktig steg i denne retningen.

Norske myndigheter har i Norsk Stortingsmelding om avfallspolitikk 2017 satt mål om at ”veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten i landet, målt i BNP”. Myndighetene viser videre til at det er behov for å gjøre tiltak for å følge bindene EU-krav (1) Meld. St. 45s17). Imidlertid er norske myndighetene fraværende når del gjelder visjon, forventinger og aksjonspunkter for å utvikle norsk næringsliv innen sirkulærøkonomi og avfallsreduksjon.

Danmarks myndigheter viser høyere ambisjoner. De ser på sirkulærøkonomi som en av nøklene til fortsatt vekst og høy velstand. Danmarks visjon innebærer at næringslivet tar en førende posisjon globalt innen utvikling, innføring og eksport av nye løsninger og setter mål å være verdensledende hub for sirkulærøkonomi (2). Nå løftes den danske byggenæringen til å ta den første etappe i denne stafetten. De finske myndighetene har også meldt seg på første-heat i sirkulærøkonomi, og ved å lansere Finland som en global leder innen sirkulær økonomi innen 2025 (3). Nederland (5), Frankrike og til dels Sverige (4) myndigheter har tilsvarende høye ambisjoner om hva sirkulærøkonomi skal tilføre samfunnet av endring og vekst.

Mangel på visjonær tenkning fra norske myndigheter kan føre til at vi mister vesentlig konkurransekraft. Det er viktig at norske myndigheter og førende aktører i norsk næringsliv tar grep. I motsatt fall kan det forventes at norsk bygg- og anleggsnæring, og spesielt leverandørindustrien, taper i konkurransen i forhold til nabolandene.

Med stadig økende andel prefabrikerte produkter, vil en styrket konkurranse fra utlandet kunne få vesentlig inngripen i norsk byggenæring.

I en sirkulærøkonomisk praksis skal ikke nye bygg generere avfall, verken når de bygges, rehabiliteres eller rives. Byggene skal kun bygges av dekomponerbare produkter og råvarer som er ressurser i en sirkulær økonomi. Det samsvarer godt med danske myndigheters krav om å utvikle "et samfunn der avfall ikke lenger eksisterer”. Dette frembringer nye måter å tenke på og nye forretningsmodeller oppstår som vil utfordre dagens forestilling om verdiskapning. Vi går fra å reise bygg som har vært tiltenkt å være statisk over tid, til bygg som er i en evolusjon med løpende endring som følge av stadig nye kundebehov. Med en slik tenking vil alt som bygges inn, senere tas ut som råvarer for produksjon av nye produkter. Dette vil innebærer at det må utvikles produkter som er enklere å montere og dekomponere og der gjenbruk er planlagt helt fra designstadiet. Vi ser eksempler på dette i nederlandske byggfagmiljø, der de innenfor sirkulærøkonomi definerer bygninger som ressursbanker for råvarer til fremtidige produkter (5).

Avfallsfrie byggeplasser og sirkulærøkonomi gir muligheter for store miljøgevinster og vesentlig reduksjon av kostnader. Digitalisering og 3D-prosjektering gir mer eksakt prosjektering av bygningsdeler og produkter, noe som vil føre til en økt automatisering og robotisering i produksjonen. Dette vil redusere materialforbruk og avfall, timeforbruk, intern logistikk, renhold i produksjon, og transport for varer, personell og avfall, i tillegg til selve avfallskostnaden. Med en planlagt produksjon vil en kunne planlegge seg bort fra avfall. Eksempelvis kan trestendere fingerskjøtes og kappes til eksakte mål. Dette gir null avfall. Videre kan rør kappes slik at restmaterialet passer inn i på andre deler av bygget eller for den del på et annet bygg. En står da igjen med minimalt kapp av rene restprodukter som går til retur.

En slik preproduksjon skaper utfordringer med å identifisere alle produkter til enhver tid. Digitalisering av byggeplassen med bruk av RFID gir muligheten til å kunne følge en vare hele veien fra den er produsert, transport, ankommet byggeplass, forflyttet til riktig posisjon og montert. RFID er en radiofrekvent strekkode som kan skannes på avstand uten at varen er synlig tilgjengelig. Dette gir en unik mulighet til å planlegge en produksjon som ikke genererer avfall.

Det er nå ingenting i veien for at offentlige byggherrer kan stille krav til at alle byggeplasser fra 2019 skal ha 70 prosent reduksjon i avfallsmengde i forhold til hva dagens prosjekter. Mange vil nok mene at dette er for ambisiøst, men la oss starte diskusjonen med ambisiøse mål, så får vi tilpasse nivået om dette synes for stramt.

Det er nå avgjørende at norske myndigheter kommer på banen og definerer visjon og ambisjonsmål for norsk næringsliv på lik linje med førende land i Norden og Europa. Utvikling av den norske byggenæringens konkurranseevne beror på at vi definerer klare ambisjonsmål i overgang til sirkulærøkonomi. Sentrale aktører i bransjen må se de forretningsmessige mulighetene og samtidig risikoen ved å unnlate å ta grep.

1. Meld. St. 45 Norsk Stortingsmelding om avfallspolitikk 2017.
2. Advisory Board for cirkulaer oekonomi Hovedrapport
3. Finsk veikart SITRA 2016
4. Sveriges SOU_meding fran-vardekejda-till-vardecykel-2017_22-2
5. Circular-Amsterdam-EN-small-210316 06 07

Powered by Labrador CMS