Innlegg: Tre og betong ikke alltid like gode

Den svenske studien vurderer to alternative betongkonstruksjoner opp mot en trekonstruksjon. For det ene settet av forutsetninger for trekonstruksjonen kommer konstruksjonene omtrent likt ut, mens for det andre settet forutsetninger gir trekonstruksjonen lavere klimapåvirkning. Studien anerkjenner de store usikkerhetene knyttet til valg av forutsetninger.

Resultatene av enhver LCA må sees i lys av hvordan spørsmålene ble stilt. Hver situasjon er forskjellig, og derfor må LCA-vurderinger tilpasses den gitte situasjonen man vurderer. Metodiske valg man må ta stilling til omfatter bl.a. hvilke deler av livsløpet og verdikjeden som skal medregnes, analyseperiode, og hvorvidt konsekvenser av ressursbruk på det øvrige markedet skal være en del av vurderingen. At forutsetningene i én LCA ikke svarer til enhver situasjon betyr ikke at analyseresultatene er feil. Svarene i en enkelt LCA er ikke gyldige for alle sammenhenger, og derfor er det risikabelt å trekke generelle slutninger basert på enkeltstående vurderinger.

Byggematerialers miljøbelastning avhenger av ressursbruk, produksjonsteknologi, transportavstander og bestandighet. Det er kombinasjonen av total materialbruk i et bygg over levetiden som gir grunnlag for å evaluere byggets miljøbelastning, og ikke de individuelle materialene hver for seg. Det finnes derfor ikke noe fasitsvar på hva som best i enhver sammenheng, og LCA bør ikke brukes som et virkemiddel for å finne argumenter i en konkurranse for å kåre det universelt mest miljøvennlige byggematerialet. Hensikten med LCA er å, så objektivt som mulig, forsøke å finne de mest hensiktsmessige valgene av materialer og løsninger for hvert bygg.

En studie gjennomført av Asplan Viak og Stiftelsen Miljømerking for Husbanken i 2015 undersøker konsekvensene av å bruke ulike forutsetninger i livsløpsanalyser for byggematerialer i bærekonstruksjon for bygg. Studien viser at beregnede utslipp for de ulike materialene varierer mye med valg av metode, og at rangeringen av ulike materialer etter miljøprestasjon kan endres ved valg av «best case»-premisser for ett materiale mot «worst case» for et annet. I noen byggeprosjekter vil forholdene kunne ligge til rette for at en løsning med betong kan være klimamessig mer gunstig enn massivtre, slik den svenske studien indikerer, men dette krever at en rekke faktorer skal være på plass. Først og fremst fordrer det at man velger en stor andel betongprodukter som har vesentlig lavere utslipp enn dagens Lavkarbon klasse A.

En forskningsartikkel basert på en masteroppgave fra NTNU fra 2016 vurderer klimapåvirkning for bærekonstruksjon i tre og plasstøpt betong for et bygg med varierende bygningshøyde. Bærekonstruksjon i betong er sammenliknet med funksjonelt ekvivalente konstruksjoner av massivtre og limtre for 3, 7, 12 og 21 etasjer. Studien vurderer innvirkningen av en rekke ulike forutsetninger for LCA beregningene, knyttet til blant annet produksjonsteknologi for materialene, analyseperspektiv, opptak og utslipp av biogent karbon, karbonatisering av betong, m.m.

Til sammen blir 96 ulike kombinasjoner av LCA-forutsetninger og produksjonsteknologier sammenliknet. I ett tilfelle kommer betongkonstruksjonen bedre ut enn trekonstruksjonen, mens bæresystem i tre gir lavere klimapåvirkning i de 95 andre tilfellene. Tilfellet der betongkonstruksjonen kommer bedre ut enn trekonstruksjonen gjelder for et bygg med 12 etasjer i et amerikansk marked dersom betongkonstruksjonen blir utført med betong med utslipp noe lavere enn lavkarbon, klasse A. Hvis gjenvinning av materialene medregnes, kommer trekonstruksjonen best ut i alle scenarier.

Riksbyggens studie sammenlikner alternative materialvalg for et spesifikt byggeprosjekt, der bæresystem, innervegger og yttervegger, inkludert fasade er medregnet. Studien vurderer plasstøpt betong, prefab betong og massivtre. Det er forutsatt at det benyttes en betydelig andel betong som representerer spydspissen i produksjonsteknologien (betong med ca. halverte utslipp sammenliknet med lavkarbon klasse A) og at denne er tilgjengelig lokalt. For tre er det vurdert to ulike alternativer, som representerer et «sannsynlig» og et lavt nivå for utslipp fra produksjonen, og at trematerialene må transporteres langt (1050 km). Flere av forutsetningene som er lagt til grunn i den svenske studien representerer altså en situasjon som i utgangspunktet er svært fordelaktig for betong. Det påpekes også at studien ikke vurderer klimagassutslipp som oppstår under avhending av materialene, eller konsekvensene av materialbruken på markedet for øvrig.

Sammenlikning av disse studiene eksemplifiserer at valg av ulike forutsetninger kan gi ulike konklusjoner. Det viktigste er derfor å velge de forutsetningene som er mest representative for prosjektet man vurderer. Vår hensikt er ikke først og fremst å argumentere for at tre alltid er et bedre valg enn betong og stål. Alle materialene kan benyttes på måter som gir gode og miljøvennlige bygg, og ved hjelp av LCA kan man finne den mest optimale kombinasjonen av ulike byggematerialer som gir lavest mulig total miljøpåvirkning. For å få dette til, må man involvere LCA-kompetanse i det faktiske byggeprosjektet og i tverrfaglig samarbeid.

Vi ønsker å trekke debatten videre i retningen artikkelen på bygg.no også er inne på, nemlig at hva som regnes som de mest miljøvennlige valgene avhenger både av konteksten for hvert enkelt bygg, og hvordan beregningene gjøres. For å vurdere dette, trengs solide fagvurderinger og diskusjon rundt hvordan vi skal stille gode spørsmål for å få svar på det vi ønsker å vite.