Nå kommer Oslomodellen

Oslo er landets største kommunale innkjøper av tjenester fra byggenæringen – og de kjøper hvert år inn varer og tjenester for hele 13 milliarder kroner innen denne sektoren. Det betyr at kommunen er en betydelig utbygger som gjennom sin innkjøpsmakt kan være med på å definere hvordan byggenæringen bør fungere. Med Oslomodellen har nå kommunen virkelig satt krav som kan utgjøre en forskjell. Byggenæringens organisasjoner og virksomheter har i flere år bedt om nye og bedre innkjøpsrutiner for å hindre at den useriøse delen av byggenæringen skal vinne frem i så stor grad som vi dessverre har opplevd de senere årene. Flere av landets kommunale og statlige innkjøpere har tatt dette til seg – og etter et lengre arbeid er nå Oslo kommune klare med de det kaller Oslomodellen.

Her stiller de en rekke krav til de som skal utføre bygg- og anleggsoppdrag for kommunen. Blant annet et det krav om bruk av fast ansatte, tarifflønn mellom oppdrag i de tilfellene innleid arbeidskraft brukes, faglærte håndverkere, minimum 10 prosent av arbeidende timer skal utføres av lærlinger i fag med behov for flere lærlinger, kun ett ledd i underentreprenørkjeden, gode norskkunnskaper for alle nøkkelpersoner i prosjektet for å nevne noe. (Alle kravene finner du her)

Det er liten tvil om at kommunen nå virkelig strammer grepet – noe alle i byggenæringen vil bli påvirket av. Målet er selvsagt å gjøre det vanskeligere for useriøse og hindre arbeidslivskriminalitet, lønnsdumping og brudd på arbeidsmiljøloven. Forhåpentligvis vil flere av diss kravene nettopp føre til at de som ikke har sin rettmessige plass i næringen klarer å få innpass på byggeplassene. Men dette vil uten tvil også sette store krav til den seriøse delen av næringen – og de må nå strekke seg enda lenger for å levere det som kreves – det vil bli krevende. De nye kravene i Oslomodellen vil for alvor være med på å bygge opp under fagarbeideren og at regelen om fast ansatte i økende grad skal bli prioritert. Det er også definitivt slik at kravene rundt lærlingplasser for hele næringen strammes til. Det er nå en rekke offentlige byggherrer som krever bruk av lærlinger, og gjennom mange år har vi ikke klart å utdanne nok lærlinger, som en følge av lavere interesse blant de unge til å satse på en utdanning innen bygg og anlegg. Dermed er det selvsagt en fare for at det rett og slett vil bli for få lærlinger til å møte disse nye kravene – i hvert fall innen visse fag og geografiske områder. Det er derfor viktigere enn noen gang at vi får opp søkertallene innen bygg- og anleggsteknikk.

Det er selvsagt positivt at Oslo kommune nå stiller tøffere krav, og det blir nå opp til den seriøse delen av næringen å vise at de faktisk klarer å levere det byggherrene krever. Nå er det ikke slik at det er nok med papirregler – de må etterleves ute i det virkelige liv – hos aktørene som bestiller og følger opp prosjektene. Her har både byggherrene og de utførende et ansvar for å se til at så skjer – og varsle om man ikke klarer å følge opp. Oslo kommune håper Oslomodellen kan bli en nasjonal standard for et seriøst arbeidsliv – tiden vil vise om de får det som de ønsker.