HMS-eksperter om Follobane-tilsyn: – Prosjektet burde fanget opp helseskadelig støy tidligere

Byggeindustrien har fortalt om flere alvorlige HMS-avvik og ulykker med personskader ved arbeidsfellesskapet Acciona Ghella sin TBM-kontrakt på Follobane-prosjektet.

Blant annet har en mann mistet synet på ett øye etter en alvorlig arbeidsulykke i juni i fjor, og etter et tilsyn 1. desember ble det avdekket at arbeidere på TBMene har jobbet uten egnet hørselsvern i et arbeidsmiljø der støynivået ligger langt over grenseverdiene som er satt av Arbeidstilsynet.

Målingene til Arbeidstilsynet viser at toppverdiene har vært helt oppe i 144 desibel.

Støynivået på TBMene innebærer svært stor risiko for varige og uopprettelig hørselsskader for arbeiderne dersom de ikke beskyttes godt nok.

Ifølge Arbeidstilsynet har noen arbeidere opplyst at de har droppet hørselsvernet helt for i det hele tatt å kunne kommunisere med radio.

Acciona Ghella har gjort flere grep etter tilsynet og blant annet bestilt personlig støpte hørselsvern til alle de ansatte på TBMene. Saken og pålegget er nå lukket fra Arbeidstilsynets side.

- Burde fanget opp støyproblemer tidligere

Ifølge HMS-eksperter ved NTNU kunne og burde støyutfordringene blitt fanget opp av prosjektet tidligere. De mener det burde vært et minimumskrav at arbeiderne at arbeiderne har tilgang til egnet hørselsvern.

– Vi vet at bygg- og anleggsbransjen er en sammensatt og fragmentert bransje der HMS er en utfordring. Likevel er vi litt overrasket over det som kommer frem, i og med at det er snakk om en så stor og seriøs byggherre som Bane NOR. En revisjon fra byggherres side kunne på et tidligere tidspunkt ha avslørt at arbeiderne ikke brukte eller hadde tilgang til egnet hørselsvern i et så støyete miljø som det TBM-arbeiderne jobber i, sier førsteamanuensis i sikkerhetsledelse ved institutt for økonomi og teknologiledelse ved NTNU, Eirik Albrechtsen.

- Sikkerhetsstyring kunne vært bedre

Han får støtte av sin kollega, professor i sikkerhetsledelse ved samme institutt, Trond Kongsvik.

– Sikkerhetsstyringen kunne vært bedre. Støy er et område som er tydelig regulert gjennom forskrifter, og det er entreprenør sitt ansvar gjennom sitt internkontrollsystem at arbeiderne er tilstrekkelig beskyttet så lenge det ikke er prosjektspesifikke forhold ved farekilden. Men byggherren har også et ansvar å følge opp entreprenørens arbeid med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på prosjektet, sier Kongsvik til Byggeindsutrien.

Bransjeutfordring

Begge presiserer at de ikke kjenner HMS-avvikene ved Follobanen i detalj.

– Men vi kjenner bransjen godt, og generelt i store byggeprosjekter som dette så er det mange grensesnitt som gjør HMS-arbeidet utfordrende. Det er mye midlertidig arbeidskraft inne i bildet og de store utskiftningene gjør det krevende å holde en stabil prosjektorganisasjon. Det igjen gjør det krevende å bygge en felles kultur for sikkerhet. Mange nasjonaliteter på byggeplass som både har ulikt språk og ulik arbeidskultur med seg fra sine hjemland, kompliserer ytterligere, sier Albrechtsen.

– I et sånt miljø er du helt avhengig av å ha profesjonelle HMS-folk som har oversikt over det formelle styringssystemet, men som også besitter uformell kunnskap om hvordan det er å jobbe i et flerkulturelt arbeidsfellesskap, legger Kongsvik til.

32 hendelser på under ett år

Bane NOR ønsker ikke å kommentere Kongsvik og Albrechtsen sine utspill utover at de mener det er positivt med flere faglige innspill.

Byggeindustrien har ikke fått svar på om det er gjennomført internrevisjoner som den NTNU-fagpersonene etterlyser.

Når det gjelder den generelle HMS-utviklingen på TBMene, opplyser Bane NOR og entreprenøren Acciona Ghella til Byggeindustrien at det fra 1.juni 2016 og ut april 2017 ble registrert totalt 32 hendelser med personskader i ulike kategorier på Follobanens anlegg på Åsland.

– Ni av hendelsene er definert som H1-skader og 23 hendelser som er definert som H2-skader, skriver Bane NOR i en e-post til Byggeindsutrien.

To med varige mén

I perioden har det ifølge Bane NOR vært to skader i kategorien «personskade som kan gi varig mén».

En av disse gjelder personen som mistet synet på det ene øyet etter en ulykke i juni.

– Etter den omtalte alvorlige hendelsen som fant sted i juni 2016, var det ingen fraværsskader (H1) frem til Arbeidstilsynets besøk 1.desember 2016. Dessverre hadde vi en økning av fraværsskader de to første måneder i 2017. En rekke tiltak ble umiddelbart igangsatt og resultatet er en nedgang i alvorlighetsgrad i februar, en fraværsskade i mars og ingen i april eller så langt i mai, sier prosjektleder for tunnelboring med tunnelboremaskiner, Anne Kathrine Kalager i Bane Nor til Byggeindustrien.

- Ligger under bransjestandard på H-verdi

Av hensyn til personvern, ønsker ikke Bane NOR å utlevere mer detaljert informasjon vedrørende skadeomfang for hendelsene ved Follobanen.

– Vi kan imidlertid bekrefte at begge personene er tilbake i ordinært arbeid. De resterende syv personskadene med fravær (H1), er i hovedsak av mindre alvorlig karakter og uten varig mén for de som ble rammet. De kan kategoriseres som klemskader, fallende gjenstander og kontakt med kjemiske stoffer (basisk prosessvann), opplyser Kalager.

Bane NOR viser til at Follobane-prosjektet totalt ligger på en H1-verdi på det som er bransjestandard på 5,7, mens BNL opererer med tall som viser at en samlet bygg- og anleggsbransje hadde 9,09 for 2016.

- Svakheter med metoden

Eirik Albrechtsen og Trond Kongsvik ved NTNU mener H1-verdien i seg selv sier lite om sikkerheten på anlegget, og at det er svakheter i måten de fleste aktørene i byggenæringen måler sikkerhet på.

– H1-verdien har mange svakheter i og med at den kun tar hensyn til fraværsskader, og ikke uhell med senskader – som for eksempel hørsel – eller skader uten fravær. Den har også en svakhet fordi den baserer seg på faktiske skader og kun er reaktiv. Vi forsker nå på en metode her ved NTNU der vi utvikler proaktive indikatorer som sier noe om hvordan risikoen stiger før ulykken faktisk inntreffer. Dette håper vi på sikt kan bli et godt supplement til H1-verdi-målinger, sier Kongsvik.