Innlegg: En solidarisk regulert arbeidsinnvandring

Rødt jobber for tiltak som forbedrer situasjonen innenfor EØS-avtalen, som påbud om lønn mellom oppdrag ved innleie, utvidelse av Arbeidstilsynets rett til å stanse arbeid og ilegge bøter ved lovbrudd, strengere bruk av konkurskarantene og et krafttak for lærlinger og yrkesfag.

Samtidig som Rødt ønsker effektive tiltak mot bemanningsbransjen og andre aktører som skor seg på å undergrave «den norske modellen», erkjenner vi at dagens regime for uregulert arbeidsinnvandring fra EØS-området ikke er bærekraftig.

Hvis dagens regime for arbeidsinnvandring fra EØS-området får bestå, vil det være umulig å forsvare lønns- og arbeidsvilkår i viktige bransjer i Norge. Norske politikere er nå tvunget til å velge mellom EUs prinsipper for maksimal konkurranse om jobbene og «den norske modellen» i arbeidslivet.

Rødts utgangspunkt er nasjonal suverenitet og internasjonal solidaritet. Vi tar som utgangspunkt at nasjonalstaten står fritt til selv å lage reglene for arbeidsinnvandring . Vi tar som utgangspunkt at for oss gjør det ingen forskjell om en ledig jobb går til en norsk borger, en svenske, en polakk eller inder.

Samtidig er det uakseptabelt for Rødt hvis ansatte med de lønns- og arbeidsvilkår vi har kjempet fram i Norge blir erstattet med arbeidskraft som får dårligere vilkår. Dette skjer nå gjennom uregulert arbeidsinnvandring fra EØS-området. Rødt sier ja til arbeidsinnvandring når det er behov i arbeidsmarkedet. Vi sier nei til systematisk sosial dumping som bryter ned «den norske modellen» i store deler av arbeidslivet.

I en ideell verden ønsker vi like regler for arbeidsinnvandring fra EU-land og andre land. Samtidig fins det en lang tradisjon for fri bevegelighet innen Norden, som har vært lite problematisk fordi landene har relativt likt lønnsnivå. Vi må også forholde oss til at EU er Norges viktigste handelspartner. I virkelighetens verden kan vi bli nødt til å velge litt ulike løsninger for Norden, EØS og verden for øvrig.

Det trengs politisk handlekraft for å få tilbake en viss balanse i arbeidsmarkedet. Dette vil ikke minst tjene arbeidsinnvandrere som jobber i Norge. Bedre balanse betyr en litt mer begrenset tilgang på fattige arbeidsfolk i jobbkø. Det betyr at en håndverker fra Polen blir vanskeligere å erstatte, mer verdifull for arbeidskjøperen, og dermed mindre utlevert til kynisk «bruk og kast» av ansatte som ikke våger å stå opp for sine rettigheter fordi de når som helst kan erstattes av en annen.

Rødt går inn for en regulering av arbeidsinnvandringen i to steg.

1. Umiddelbar regulering av arbeidsinnvandringen fra EØS-området

I tråd med EØS-avtalens artikkel 112, som tillater Norge å sette begrensninger på EUs konkurransetvang «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt», må Norge umiddelbart innføre rimelige minstekrav ved arbeidsinnvandring fra EØS-området.

Det er ikke tvil om at viktige bransjer i Norge står overfor alvorlige økonomiske og samfunnsmessige vanskeligheter som kan vedvare, som kan begrunne ensidige norske tiltak hjemlet i EØS-avtalens paragraf 112. Da disse bare kan være midlertidige overgangsordninger, må Norge også søke en varig løsning av vårt forhold til EUs arbeidsmarked som ikke ødelegger «den norske modellen» i arbeidslivet.

2. Et nytt og bærekraftig regelverk for arbeidsinnvandring fra EØS-området

Norge må bruke Storbritannias uttreden av EU som en anledning til å reforhandle også vår tilknytning til EU-områdets liberalistiske arbeidsmarked. Norges situasjon blir utvilsomt forandret hvis Storbritannia strammer inn adgangen for millioner av arbeidsinnvandrere, som vil søke andre markeder.

Rødt vil legge følgende prinsipper til grunn for Norges forhandlingsposisjon:

Hvis disse prinsippene, forankret i folkesuvereniteten, ikke er akseptable for EU, bør Norge bruke EØS-avtalens adgang til å falle tilbake på en balansert frihandelsavtale som sikrer gjensidig markedsadgang uten å sette tvangstrøye på folkestyret og undergrave resultatene av 100 års kamp for faglige rettigheter.