Mens nettoinnvandringen fra Polen var på nesten 7.000 i 2014, var den halvert til rundt 3.500 personer året etter, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Utviklingen for litauere er lik. I 2014 kom det 3.000 flere enn de som dro, mens overskuddet var mer enn halvert i 2015.
Annonse
Fall i oljeprisen, svakere krone som gir lavere verdi på norske lønninger og forbedret økonomisk situasjon i andre land, ble i Statsbudsjettet 2017 trukket frem som hovedgrunnene til bremsen i arbeidsinnvandring.
Utviklingen med nedgang i netto arbeidsinnvandring fra disse landene fortsatte også inn i 2016, ifølge opplysninger i Statsbudsjettet.
– Dette er et speilbilde av konjunkturutviklingen i Norge. Når det går svakere i norsk økonomi, som det har gjort de to-tre siste årene på grunn av oljeprisfallet, så svekkes også behovet for arbeidskraft. Det er anslått at rundt 40.000 personer har mistet jobbet i industrier i og rundt oljen, og veldig mange av de som mister jobben er utlendinger, sier sjeføkonom i NHO Øystein Dørum til Byggeindustrien.
Personen lider – ikke norsk økonomi
Han mener den store nedgangen i arbeidsinnvandring ikke er dramatisk for byggenæringen eller norsk næringsliv.
– Jeg ville heller snudd på det, og sagt at dette er mer dramatisk for dem det gjelder. Tilgangen på utenlandsk arbeidskraft har vært en buffer som har tatt unna behovet for arbeidskraft i gode tider i norsk økonomi. Når de dårligere tidene kommer virker den lavere innvandringen som en støtdemper, som bidrar til å holde arbeidsledigheten i Norge nede. Men for dem som må forlate en godt betalt jobb i Norge er dette selvfølgelig et stort tap, sier Dørum
Prisgitt arbeidskraft utenfra
Fafo-forsker Bård Jordfald.
I 2014 var 2 av 10 arbeidstakere i byggenæringen utlendinger, viser en fersk rapport fra Fafo. I disse tallene er ikke bemanningsbyråene – der innslaget av utenlandsk arbeidskraft er dominerende – inkludert.
Ifølge en av Fafo-forskerne bak rapporten, Bård Jordfald, er Norge kommet i en situasjon der man er prisgitt arbeidskraft utenfra.
Han mener byggenæringen er spesielt sårbar siden man samtidig har hatt et fall i ungdomsrekrutteringen i de gode tidene.
– Det er en utfordring fordi man ikke vet hva som vil skje i de landene som avgir arbeidskraft til oss. Forsvinner arbeidsinnvandringen, samtidig som vi ikke utdanner våre egne fagarbeidere, så har vi til slutt ingen byggenæring igjen. Det er dilemmaet her, sa Bård Jordfald til Byggeindustrien i januar.
Størst bidrag fra industrien
Dørum i NHO mener vi ikke er der ennå.
– Jeg er ganske sikker på at det største bidraget til nedgangen kommer fra industrien, ikke fra bygg og anlegg. Det går godt i byggenæringen fordi det er store offentlige investeringsløft både på vei, bane og det er et stort behov for flere boliger. Norge er fortsatt et attraktivt land med høyt lønnsnivå, og vi vil neppe mangle arbeidskraft i yrker der det ikke kreves særskilte språkkunnskaper, sertifikater eller spesiell utdannelse, sier Dørum.
