Vil gi like mye i lærlingtilskudd som prisen av en skoleplass

Programkomiteen skal presentere sitt endelige forslag til nytt partiprogram 11. januar, og komiteen foreslår denne gang at partiet skal komme med en enda mer forpliktende formulering knyttet til finansiering av yrkesfaglige lærlingplasser.

– Vi ønsker at bedriftene skal få like mye i tilskudd per lærling som en gjennomsnittlig yrkesfaglig skoleplass koster. Det er viktig for bedriftene, men det er først og fremst symbolsk viktig, for det viser at man verdsetter en lærlingplass like høyt som man verdsetter en skoleplass, sier Isaksen, som leder komiteen, til NTB.

Dersom Høyres landsmøte støtter forslaget under det kommende landsmøtet i mars, vil dermed et gammelt politikerløfte helt tilbake fra 1994, være ett skritt nærmere å bli oppfylt.

– Nå er det på tide å forplikte oss til å oppfylle det løftet, sier Isaksen.

Mangler plasser

De siste fire årene har lærlingtilskuddet økt med til sammen 20.000 kroner til totalt 148.030 kroner per lærling. En yrkesfaglig skoleplass koster 166.000 i 2017-kroner. Å likestille en lærlingplass med en skoleplass vil dermed øke statens utgifter med rundt 419 millioner kroner årlig, viser beregninger fra Kunnskapsdepartementet.

Isaksen mener økt tilskudd vil bidra til flere lærlingplasser, i kombinasjon med andre tiltak.

Tall fra Utdanningsetaten viste en stor mangel på lærlingplasser i høst. Under halvparten av elevene som fullførte yrkesfag i løpet av våren, fikk lærlingplass.

Læringsfond

Programkomiteen foreslår også å starte forsøk med lærlingfond etter dansk modell i utvalgte bransjer. Etter denne modellen må bedrifter betale inn en viss sum, men bare bedriftene som tar inn lærlinger, får penger utbetalt fra fondet.

– Lærlinger er positivt for alle bedriftene i en bransje, men det er ikke alle bedrifter som bidrar. Men fondet ønsker vi å komme unna gratispassasjer-problematikken knyttet til lærlingordningen, sier Isaksen.

I NHO er man foreløpig forbeholden til forslaget om et spleiselag mellom det offentlige og bedriftene som et lærlingefond er, skriver Klassekampen.

– Vi har ikke konkludert og vil diskutere det internt, uttalte Are Turmo, kompetansedirektør i NHO, til avisen i september.

Han sier utgiftene som vil bli pålagt næringslivet med et slikt fond tradisjonelt har vært et tungt argument mot.