Varsler radikale seriøsitetskrav i Oslo

Finansbyråd Robert Steen (Ap) i Oslo var en av mange som onsdag holdt innlegg under seriøsitetskonferansen i Oslo. Han sier kommunen på nyåret vil legge fram nye seriøsitetskrav til sine leverandører.

- Vi ligger etter på en del områder. Både Statsbygg, DIFI, BNL og KS har kommet lengre enn standardkravene til kommunen. Det vil vi å rette opp. Det gjelder både krav til språk, HMS-kort, antall faglærte håndverkere og lønn til bankkonto istedenfor kontanthåndtering, sier han.

Går lenger enn bransjen

Steen tror de nye kravene vil bedre arbeidsvilkårene til de ansatte, og redusere arbeidslivskriminalitet. Han ønsker imidlertid å gå enda lenger enn bransjeaktørene.

- Oslo vil være mer radikale. Vi kommer blant annet ikke til å være tilfredse med en bestemmelse som sier at det skal være en til flere lærlinger på en byggeplass. En eller flere kan fort bli til at en lærling kommer innom kanskje siste uka på prosjektet, sier han, og legger til:

- Vi har ikke vedtatt det ennå, men kommer til å stille krav om at rundt 10 prosent av alle produserte timer på byggeprosjektene våre skal leveres av lærlinger. Da får vi et krav som virkelig kan forandre lærlingtilknytningen til entreprenørene som leverer til Oslo.

Faste ansettelser

Steen sier de også vil stille strengere krav til fast ansettelse enn tidligere.

- Vi håper det kan vri trenden med innflytting av arbeidskraft som er to måneder på byggeplassen. I tillegg ser vi på muligheter for å kreve at alle som jobber på oppdrag fra Oslo kommune skal ha ansettelsesavtaler som sikrer dem lønn mellom oppdrag, sier han.

- Det gjør at bemanningsbyråer og andre som tilfører anleggsplasser tilfeldig arbeidskraft, må innrette seg på en annen måte. Det er ikke mange som jobber med seriøsitet i arbeidslivet som er enig i at folk ikke skal ha en trygghet i inntekten sin, fortsetter han.

Mer attraktiv bransje

Steen sier de også skal se på flere tiltak for å kontrollere at kravene blir overholdt.

Du kan innføre så mange regler du vil. Hvis de ikke etterleves, har de minimal verdi, sier han.

Steen sier det er viktig å innføre nye krav for å gjøre bygg- og anleggsbransjen mer attraktiv for ungdom.

- Det er en utfordring å få norske ungdommer til å ta fagutdanning innen bygg og anlegg. Dermed importerer vi flere av fagarbeiderne våre utenfra. Det er ikke en langsiktig løsning for Norge, sier han.

Steen peker på at Oslo, som en stor byggherre, har mulighet til å bedre situasjonen, men de klarer ikke jobben alene.

- Det må vi gjøre som en større enhet. Vi snakker med aktører i bransjen om hva vi kan gjøre for å snu en utvikling vi ikke nødvendigvis ønsker oss, sier han.

Evighetsarbeid

Audun Lågøyr, direktør for næringspolitikk i BNL, sier til Byggeindustrien at de ønsker å fortsette dialogen med Oslo kommune.

- Vi har ønsket oss krevende kunder, og synes det er spennende å høre at Oslo kommune både lytter til næringen og utfordrer oss, sier han.

Lågøyr sier de opplever at offentlige byggherrer følger opp rådene som bransjen har gitt.

- Det er en sterk anerkjennelse av den jobben vi gjør. Likevel kan vi bli enda bedre. Seriøsitetsarbeid er et evighetsarbeidet, sier han.