Timber fratatt sentral godkjenning – slakter DiBKshåndtering

Timber melder selv i en pressemelding at DiBK begrunner tilbaketrekkingen med at Timber AS etter deres mening ikke har kvalitetssikringsrutiner som ivaretar kravene i forskrift om byggesak (SAK10).

Timber mener derimot at bedriftens egenutviklede kvalitetssikringsrutiner har direkte referanse til grunnlaget for myndighetskravene i SAK10 og TEK10. «Det dekker alle aktuelle tekniske krav i TEK10. Kvalitetssikringen forutsetter og baserer seg på at egne ansatte og engasjerte underentreprenører innehar tilstrekkelig faglig håndverkskompetanse slik at grunnleggende kunnskaper og ferdigheter blir ivaretatt,» skriver Timber.

Det holder altså ikke for DiBK som har trukket tilbake bedriftens sentrale godkjenninger.

- En selvfølge med håndverkskompetanse i bunn

Timber mener at saken handler om at DiBK og Timber er faglig uenige om hvordan et godt system for kvalitetssikring av myndighetskrav bør bygges opp og brukes av håndverksbaserte byggefirma.

-­ Den bakenforliggende kjernen til at jeg har engasjert meg i saken er direktoratets holdning til håndverkskompetanse. Når man jobber med håndverksbasert bygging, er det noe helt annet enn å bygge under instruksjon som man gjør under industriell bygging på de store byggeplassene og gjerne med folk som ikke kan norsk. En tømrer med mange års erfaring i Norge besitter enormt med kompetanse som i denne sammenhengen ikke oppveies i det hele tatt, sier han til Byggeindustrien.

Frøstrup mener tilbaketrekkingen av sentral godkjenning bunner ut i at DiBK og Timber er faglig uenige om hvordan et godt system for kvalitetssikring av myndighetskrav bør bygges opp og brukes av håndverksbaserte byggefirma.

Timber skriver i pressemeldingen at bedriften ikke har noen forståelse for at direktoratet i en slik situasjon benytter seg av sin sterke forvaltningsmakt til å tvinge gjennom sitt syn uten faglig begrunnelse og derved å utelukke Timber fra ordningen med sentral godkjenning for ansvarsrett.

-­ Timber har et kompetansebasert kvalitetssystem som ikke innebærer enkle avkrysningspunkter, men kvalitetsmaler som blir bygd opp for hvert bygg. Vi følger både TEK10 og SAK10 til punkt og prikke, men mener at det er en selvfølge at det ligger faglig håndverkskunnskap i bunn. Det får vi kjeft for av direktoratet, sukker han oppgitt.

- Tvilsom forvaltning

Frøstrup mener også måten direktoratet driver dokumenttilsyn på er tvilsom forvaltning.

-­ Forvaltningen må basere seg på hjemler og det er noe annet enn veiledninger som direktoratet baserer seg på. Jeg mener det er ytterst tvilsom og ulovlig. De fratar oss sentral godkjenning på et feilaktig grunnlag ved å bruke egne veiledninger som lovtekst. De utøver ikke faglig skjønn, og det verste er at de ikke holder seg til fakta. Det er gjort så mye feil i denne håndteringen at jeg er skremt hva representanter for et direktorat kan få seg til å gjøre, sier han.

-­ Hvilke praktiske konsekvenser får dette for Timber?

­- Det har ingen konsekvenser for pågående prosjekter, men for vår bedrift som har store entreprenører og det offentlige som kunde, skaper det selvsagt usikkerhet fordi det offentlige selv framstiller denne frivillige ordningen som en kvalitetsordning, sier han.

Tror mange vil melde seg ut i protest

-­ Det er rett og slett for jævlig og gjør meg forbanna. Sentral godkjenning må være basert på samarbeid og en felles forståelse av forhold som befordrer byggkvalitet. Jeg har forståelse for at deler av bransjen sliter med aktører som må holdes i stramme tøyler, men vi er heldigvis ikke alle der. Hvis de håndverksbaserte byggefirmaene oppfatter at ordningen motarbeider deres faglige virksomhet, har ordningen dessverre mistet sin funksjon og eksistensberettigelse. Da vil mange etter hvert melde seg ut i protest, sier han.

DiBKs avgjørelsen om tilbaketrekking av sentral godkjenning er anket av Timber.

DiBK: ­ - Rom for forbedringer

Steinar Andersen, avdelingsdirektør sentral godkjenning i DiBK, sier til Byggeindustrien at han ikke konkret kan si hvilke kvalitetsrutiner Timber har sviktet på, men han er klar på at det rom for forbedringer i ordningen.

-­ I søknaden fra Timber er det henvist til kvalitetssystemer fra Bygg og bolig. I tilsynsmøtet ble det referert til dette systemet, men et annet system ble framvist. Etter tilsynsmedarbeiderens vurdering, var det ikke i henhold til de kravene regelverket stiller, sier Andersen.

-­ Er den faglige uenigheten Timber viser til en kjent problemstilling?

-­ Nei, egentlig ikke. Det er ikke veldig mange foretak i løpet av et år som mister godkjenningen på dette punktet. Vår oppgave er å forvalte kvalitetssikringsrutinene slik at de er henhold til lovverket, forskrift og veiledning i Plan- og bygningsloven, sier han.

Trenger kvalitetssystemer og rutiner

Andersen opplyser at det ikke er håndverksmessig utførelse direktoratet kritiserer Timber for.

­- Timber har godkjenning for overordnet ansvar for prosjektering, utførelse og kontroll i tiltaksklasse 2, og utførelse arbeid bevaringsverdige bygg, tømring og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3. Når man har overordnet ansvar skal man klare å føre tilsyn med underentreprenører. Det var fem konkrete avvik som til sammen utgjorde vår helhetsvurdering av kvalitetssikringssystemet, forklarer han.

-­ Er et selskap som Timber for praktisk til å komme under folden til sentral godkjenning?

-­ Vi er opptatt av god håndverksmessig utførelse på byggene. Det er til syvende og sist utførelsen som gir byggkvaliteten for samfunnet, sier Andersen.

-­ Men der er vel du definitivt på samme spor som Timber?

-­ På veien dit må sier Plan- og bygningsloven at det være noen kvalitetssystemer og rutiner. Og det står hva som skjer hvis det ikke er til stede. Da skal sentral godkjenning trekkes tilbake. Foretaket søke på nytt med de tilstrekkelige systemer og rutiner på plass. Timber har etterlyst frist til å rette, men det er det i dag ikke adgang til det. Men en ny søknad vil Timber kunne få en rask behandling hos oss, påpeker han.

Justeringer vil komme

-­ Timber kritiserer direktoratet for å følge egne veiledninger framfor hjemler og lovtekst. Hvilken kommentar har du til det?

­- Veiledningen er hjemlet i SAK10 i Byggesaksforskriften og lovgiver har gitt anledning til å lage veiledningene. Vi mener forvaltningspraksisen er godt hjemlet i PBL. Nå er realiteten at vi er i en fase hvor vi sitter med et regelverk som kanskje verken vi eller næringen er topp fornøyd med. Derfor ble det iverksatt en overgangsordning 22. februar og initiert en prosess 6. juni hvor BNL fikk sitt oppdrag. Nå sitter vi med et prosjekt etter oppdrag fra departementet hvor vi skal se på hvordan vi muligens skal justere lov, men ganske sikkert forskrifter og veiledninger og vår forvaltningspraksis. Hensikten er at vi best skal oppnå målene for sentral godkjenning. Det er seriøsitet og god byggkvalitet i byggenæringen, sier Andersen.

-­ Hvordan skal de håndverksbaserte selskapene ha tiltro til ordningen?

­- Jeg håper de skal ha god tiltro til ordningen. Jeg tror både byggenæringen og vi som forvaltningsmyndighet har en vei å gå for å bruke dette aktivt og riktig og forvalte det på en god måte for begge parter. Alle er enige om de samme målene. Skal man forvalte et regelverk må man også ha noen regler å forvalte det på. Men det er rom for forbedringer, både i dialogen mellom direktoratet og foretakene og mellom foretakene og direktoratet. Og det er selvsagt også rom for forbedringer ute i foretakene når det gjelder etterlevelse. I tilsynet skal vi se om det er samsvar mellom det som er samsvar i grunnlaget for godkjenningen og det som i praksis blir gjennomført, avslutter Andersen.