Viktig med riktige veivalg
Det blåser friskt rundt Nye Veier om dagen. De har opplevd stor medieoppmerksomhet fra flere hold, og merker for alvor at interessen rundt veispørsmål er stor her i landet.
Det nye statlige aksjeselskapet som skal bygge ut en rekke nye motorveier i ulike deler av landet har nå vært i formell drift i snart ett år, og den første store utbyggingskontrakten skal snart underskrives.
Det er ingen hemmelighet at motstanden mot å opprette det nye statlige aksjeselskapet for å bygge en rekke veier rundt i landet var til stede – og da først og fremst på venstresiden i norsk politikk. Nye Veier er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens store hjertebarn – og selskapet, med statsråden selv om generalforsamling, har gjort mye i løpet av månedene siden de formelt ble etablert 1. januar 2016.
Mandag morgen kunne vi blant annet høre at flere forbund innen LO krever at Nye Veier bør legges ned, med bakgrunn i en rapport fra De Facto, og ber om at AP ser til at dette skjer om de vinner valget neste år. Det er selvsagt verken ønskelig eller mulig. Man kan gjerne være enig eller uenig i at regjeringen valgte å etablere en ny statlig veiutbygger ved siden av Statens vegvesen, men dette selskapet har nå kommet så langt i sin oppbygging av organisasjonen og ikke minst i sine anbudsprosesser og forpliktelser, at å legge ned selskapet ikke vil være mulig. Om man snakker om en periode etter valget er det selvsagt slik at flere kontrakter i gigantklassen er undertegnet og byggingen er i gang på flere av strekningene. Da er det selvsagt ikke mulig å stanse en slik fremdrift midt i utbyggingsprosessen – da vil konfliktene med kontraktspartene bli så omfattende at samfunnet vil lide store tap. Selv om det var stor diskusjon rundt opprettelsen av Nye Veier på Stortinget, er dette en etablering som ikke kan reverseres med et pennestrøk, og stor oppslutning rundt dette blir det nok ikke. Det er åpenbart flere fordeler med måten nye Nye Veier arbeider på, som selve kontraktsformene, som også byggenæringen har ønsket velkommen.
Mandag vakte det også stor oppsikt at Nye Veier har prekvalifisert den spanske entreprenørselskapet
Acciona Infraestructuras på den ene parsellen, E18 Rugtvedt – Dørdal til tross for at det foreligger siktelser om korrupsjon mot selskapet i andre deler av verden. Dette er for så vidt ingen nyhet, Byggeindustrien omtalte korrupsjonsmistanker mot Acciona når prekvalifiseringen ble kjent, noe Nye Veier også selv gjorde i en pressemelding. Tidligere i sommer ble det også kjent at Hochtief Infra , som er prekvalifisert på E18 Arendal – Tvedestrand, har korrupsjonsmistanker hengende over seg.
Det klinger selvsagt heller dårlig at selskaper som har korrupsjonsanklager hengende over seg skulle vinne frem i så store statlige utbygginger i Norge. Nye Veier viser til at det ikke er mulig å avvise med bakgrunn i loven om offentlige anskaffelser på grunn i siktelse eller mistanke – en dom må foreligge.
Hvilke muligheter som finnes her må nesten mer bevandrede eksperter innen entreprisjussen svare på, men det er et komplisert område.
Nå er det slik at Nye veier har lagt opp til en omfattende kvalifiseringsrunde, prekvalifisering, og ikke minst sluttevaluering av tilbudene. Det betyr at det slett ikke er bare pris som teller, som var mer vanlig tidligere. Det betyr at utbyggeren har åpninger for å gjøre vurderinger. Vi skal huske på at det ikke er slik at de to nevnte selskaper får noen lett vei frem til å vinne anbudene, og Nye Veier kan gjøre sine vurderinger, og vi håper de sørger for å kåre en rettferdig vinner – som scorer bra innen alle punkter – også når det gjelder disse aktuelle temaene.
Det har den senere årene vært mange utenlandske entreprenører som er kommet inn på norske oppdrag, noe som er naturlig gitt dagens anleggsmarked i Norge. Da er det selvsagt viktig at konkurransen er riktig og fair – og at konkurransen vinnes på de riktige premisser – og som tåler tidens tann. Vi forventer at Nye Veier vil ta dette ansvaret, og sørger for at de riktige aktører vinner – og at man evner å se utover kun de som leverer lavest pris – men også ser dette i en større samfunnsmessig sammenheng. Det er ikke lenge til vi får fasiten – og det er mange som venter i spenning på hvilke aktører som vinner frem.