Mæland: - Nye grep mot arbeidslivskriminalitet

Påstanden er underlig all den tid det nye regelverket inneholder helt nye, viktige virkemidler for å redusere arbeidslivskriminaliteten.

Kriminalitet i arbeidslivet er en økende utfordring. Regjeringen har derfor lagt frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Et av tiltakene i strategien har vært å innføre begrensninger på antallet ledd i leverandørkjeden i bransjer med særlige utfordringer med arbeidslivskriminalitet. Jo færre ledd i leverandørkjeden, jo enklere vil det være å kontrollere den.

Et annet tiltak er å innføre krav om bruk av lærlinger på områder der det er særlig behov for læreplasser. Dermed vil det offentlige støtte opp om seriøse bedrifter som satser på langsiktig utvikling av fagarbeidere og fagkompetanse.

De nye tiltakene er blitt tatt svært godt imot. NHO og LO har ønsket at kravene skal gjelde flere kontrakter enn det regjeringen har vedtatt. Det er gode grunner til at regjeringen har foreslått noen begrensninger. Vi ønsker ikke større byråkrati enn nødvendig. Derfor ønsker vi tiltak som er målrettet mot de bransjer og kontrakter der utfordringene er størst. Kostnadene leverandøren påtar seg ved å knytte til seg en lærling må stå i forhold til kontraktens størrelse. Kontrakter med lav verdi har heller ikke noe stort problem med mange ledd i leverandørkjeden. For disse kontraktene er dermed begrensninger i antall ledd lite relevant. Tilsvarende beløpsgrenser har eksistert for krav til lønns- og arbeidskrav i mange år.

Det kan virke som om NHO og LO har blandet sammen de nye kravene med spørsmålet om når det offentlige skal ha plikt til å kunngjøre konkurranser om offentlige kontrakter. Vi har vurdert disse spørsmålene uavhengig av hverandre.

Det er riktig og viktig at offentlige anskaffelser av større verdi kunngjøres og følger detaljerte regler. Men for de minste anskaffelsene har vi sett at gevinsten med et slikt omfattende regelverk ikke står i forhold til kostnadene. Kostnadene forbundet med å gjennomføre anskaffelser er svært høye i Norge sammenlignet med andre land. Vi ser også at enkelte små leverandører avstår fra å gi tilbud på offentlige kontrakter fordi det er for krevende å forholde seg til disse prosessene.

Stortinget har også sett disse utfordringene og bedt regjeringen øke den nasjonale terskelverdien. Det har vi fulgt opp ved å øke terskelverdien til 1,1 millioner kroner. Vi mener at dette er et viktig tiltak for å sikre mer effektiv bruk av offentlige midler og forenkle offentlige anskaffelser. Ikke minst er dette veldig bra for alle små bedrifter som med dagens regler drukner i papirarbeid for relativt små kontrakter.

Jeg registrerer at både Norsk Industri, Bedriftsforbundet og Virke mener kritikken om økt arbeidslivskriminalitet som følge av nytt anskaffelsesregelverk bommer på mål. Jeg er glad for at disse sentrale aktørene har en nyansert tilnærming til disse spørsmålene.