Ingen overraskelse fra Vegvesenet

Interessen rundt veivalget mellom Bergen og Oslo har vært omfattet av stor interesse, egentlig i hele Sør-Norge, men selvsagt aller mest fra befolkningen som mest blir berørt av de viktige veivalgene. Tidligere er det bestemt at E134 over Haukeli er valgt som den ene hovedveien. I en periode har man nå vurdert hva som skulle bli valg nummer to i forbindelse med hovedveivalg mellom øst og vest. Det ble tidlig klart at man skulle gå for to veistrekninger ettersom de betjener hvert sitt område. Å velge én hovedvei ville gitt en for snever løsning. Med valg av to hovedstrekninger vil man dekke et mye større geografisk område, og ikke minst sikre langt flere en god hovedvei mellom landets to største byer.

Det er på ingen måte overraskende at man nå velger å satse på rv. 52 over Hemsedalsfjellet. Dette er en mye benyttet veistrekning mellom øst og vest i dag, og har vært gjennom relativt store utbedringer de senere årene, slik at kjøretiden er blitt vesentlig redusert. Strekningen har jevnt over god veistandard og har per i dag bedre vinterregularitet en rv. 7 over Hardangervidda. Nå er det også slik at Hemsedalsfjellet kan være utsatt vinterstid, men med utbedringer og muligheten for en tunnel på det mest utsatte strekket, skiller denne veien seg helt klart ut som et godt alternativ i forhold til Hardangervidda.

Statens vegvesen har kommet frem til at rv. 52 over Hemsedal er bedre enn rv. 7, både når det gjelder samfunnsøkonomi, måloppnåelse og muligheten til å betjene nasjonal trafikk som ikke kan benytte E134. Dermed vil disse to strekningene kunne gi en bedre helhetsløsning enn om man gikk for rv. 7. De peker også på at rv. 52 vil kunne åpne for senere å analysere alternative utbygginger av en arm til Bergen og effektene av denne. Samtidig peker etaten også på at i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det lite hensiktsmessig å gå inn for både stor utbygging over rv. 7 over Hardangervidda og ny Hordalandsdiagonal.

Det er få debatter som vekker så stor interesse og engasjement som når man skal velge trasé for større veiutbygginger som kan være med på å både forme og endre hele regioner. Dette er også tilfelle i denne saken, og de ulike alternativene har hatt både forkjempere og motstandere. Debatten vil ikke stoppe med denne anbefalingen fra Statens vegvesen – de ulike interessegruopperingene vil fortsette å kjempe for sine alternativ.

Videre saksgang nå er at nå anbefalingen skal ut på lokal høring og gjennomgå en ekstern kvalitetssikring. Deretter vil departementet gjennomføre en politisk beslutning som skal ende opp i Nasjonal transportplan som presenteres våren 2017.

Vi tror ikke man kommer til å endre en såpass klar anbefaling fra fagmyndighetene, slik at man til slutt står igjen med E134 og rv. 52 – som vil gi en god totalløsning. Dermed er det god grunn til å starte planleggingen for hvordan nærområdene kan dra nyte av en slik veistrekning - og ikke minst skal det bli spennende å se hvilke konkrete forbedringer av de eksisterende veitraseene valg av hovedvei faktisk vil bety. Vi både håper og tror det kan føre til relativt store utbedringer av veitraseene - på deler av strekningene trengs dette virkelig - ikke minst med tanke på vinterregulariteten.