Statsbygg går bort fra detaljspesifikasjon – skal stille tydeligere funksjonskrav

Onsdag inntok over 160 personer fra byggenæringen Statsbyggs kantine for å høre mer om hvordan den statlige byggherren kommer til å løse fremtidens byggeprosjekter.

– Underlaget i våre konkurranser kommer til å se annerledes ut fremover. Vi vil i mye større grad be om at de som leverer rådgivningsoppdrag eller totalentrepriser, må ta større ansvar for å spesifisere løsningen selv – ikke bare prise vår detaljspesifikasjon, sier Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen til Byggeindustrien.

Det betyr at Statsbygg vil bruke mer tid på å evaluere hvilken leverandør som har kommet med den beste løsningen.

– Jeg tror det blir lettere for oss å skille på kompetanse enn hva det har vært tidligere, sier Nikolaisen.

– Kompetanse har alltid vært vektlagt, men når vi detaljspesifiserer, så er det også vanskeligere å få fram forskjellene mellom leverandørene. Nå får vi større variasjon i det vi får inn og implisitt betyr det at kompetanse og løsninger får mer vekt, fortsetter han.

Statsbygg-sjefen mener endringene vil stille enda større krav til leverandørene.

– Vi kommer til å ansvarliggjøre leverandørenes kompetanse i mye større grad enn før, sier han.

Effektivisering

Nikolaisen innledet selv frokostseminaret der kursendringen ble presentert for næringen.

I sitt innlegg la han vekt på at innovasjon og effektivisering i byggenæringen ikke bare handler om nye "dingser og duppeditter", men like mye om hvordan aktørene samhandler og fordeler oppgavene på.

– Det vi lanserer nå er vårt forsøk på å gjøre byggenæringen mer effektiv gjennom bedre prosesser og bedre samarbeid og samhandling i hele verdikjeden. Det betyr en tydeligere rollefordeling. Vi må slutte med dobbeltarbeid, vi ser altfor ofte at flere aktører driver med det samme og bare kontrollerer hverandre uten å tilføre ekstra verdi til sluttproduktet, sa Nikolaisen.
- Krevende, men nødvendige endringer

Overfor Byggeindustrien legger ikke Nikolaisen skjul på at endringene kommer til å kreve mye av både bransjen og av Statsbygg selv. Men han er sikker på at en slanking av kravsveldet er veien å gå.

- Du kan glede deg til en tur, selv om du vet at det blir litt oppoverbakke underveis. Men vi er overbevist om at dette blir bra, både internt og for bransjen, sier han.

– Hvorfor er denne kursendringen viktig for dere?

– Det ene at vi ser det er nødvendig selv. Det andre er at bransjen – helt entydig – har bedt oss om det. Nå svarer vi på det de ønsker, og jeg tror resultatet blir bedre løsninger, mer effektive byggeprosesser og mindre «waste» i måten vi jobber på.

– Du frykter ikke det vil gå på bekostning av kvalitet?

– Nei, med en slik holdning så måtte tilnærmingen vår være at bransjen ikke kan dette. Vi stoler på bransjen, riktignok ikke blindt, men vi vet at den besitter mye kunnskap. Vi må flytte vårt fokus fra å detaljspesifisere det som rådgiverne i prinsippet skal kunne, og heller fokusere på hva funksjonen skal dekke, sier Nikolaisen.

- Mellomløsning

Blant de over 160 bransjefolkene som deltok på møtet hos Statsbygg, er det flere som er spente på hvilke konsekvenser endringene vil få for bransjen.

– Vi er enige i Statsbyggs strategi for å gå fra en detaljbeskrivelse til en funksjonsbeskrivelse, men de positive erfaringene med en detaljbeskrivelse bør videreføres. I Europa er det også en trend til å gå bort fra en detaljbeskrivelse eller kravspekk, til mer funksjonsbeskrivelse. Her ser det imidlertid ut som om resultatet blir en mellomløsning, hvor de positive elementene fra en kravspekk og en funksjonsbeskrivelse blir ivaretatt ved å velge en mellomløsning, sier senior prosjektleder i Rambøll region øst, Kjell Ivar Brandsæter, til Byggeindustrien.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

- Kan gå på bekostning av kvalitet

Han får støtte av Kjetil Skillberg i Kongsberg kommunale eiendom.

De to mener at det ved bruk av funksjonsbeskrivelse kan det være en fare for at entreprenørene i større grad velger lav pris til fordel for kvalitet.

– Entreprenørene står friere i sine valg, og selv om funksjonskravet er innfridd, kan byggherren bli sittende igjen med økte drifts- og vedlikeholdskostnader i byggets levetid. Det vil være nødvendig å gi føringer også for kvalitet, enten i form av referanser eller krav til en viss standard for produkter og løsninger, sier de og mener en detaljbeskrivelse eller kravspekk gir større rom for også å styre kvalitet.

– En funksjonsbeskrivelse, som er en mer åpen form enn en kravspekk, kan også medføre diskusjoner rundt valg av produkter. Selv om funksjonskravene blir innfridd er det ikke gitt at produktet innfrir byggherrens forventninger. Dette kan igjen åpne for konflikter mellom totalentreprenør og byggherre, sier Brandsæter og Skilleberg.