Alt var mye bedre etter krigen

Økt industrialisering kan bidra til lavere byggekostnader, billigere bygg og boliger og bedre utnyttelse av ressursene i samfunnet. Mer rasjonelle byggeprosesser og smartere bruk av digital teknologi blir ofte pekt på som løsningen. Bildet er nok langt mer komplekst. Mulighetene i Norges største næring er store, men vi har knapt begynt å bruke dem til industrialisering. Hvorfor? Vi kobler inn de industrielle aktørene alt for sent, og tar heller ikke utgangspunkt i industrialiserte prosesser.

Under gjenoppbyggingen av landet etter andre verdenskrig, ble vi dyktige på industrialisering – fordi vi måtte. Fram mot 70-tallet opplevde vi en sterk vekst i nesten alle deler av samfunnet. Boliger, industri- og næringsbygg og nødvendig infrastruktur ble gjenoppbygd i et forrykende tempo. En omfattende sosial husbygging førte oss ut av bolignød og til en historisk høy boligstandard. Selve fundamentet for industrialisering i byggenæringen – systematisering - skjøt fart. Vi var allerede gode på tunnel- og veibygging, betongteknologi og treforedling i alle former. På slutten av 1960-tallet samlet SINTEF Byggforsk erfaringer med effektiv byggeplassproduksjon og prefabrikkering av småhus i Norge, Sverige og USA, og fant muligheter for omfattende rasjonalisering og forenkling knyttet til bygging av småhus av tre.

Industrialisering er naturligvis ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Målet må være bedre produkter, raskere, og til riktig pris. Teknologi er en viktig muliggjører – men har i seg selv liten drivkraft om den ikke anvendes riktig. Det meste av det vi driver med er «skreddersøm». Vi har råd til det, vi er rike – vi ønsker å levere skreddersøm og markedet etterspør skreddersøm. Og, her er næringen virkelig god – vi realiserer fantastiske byggverk, for et krevende marked – og ofte med bruk av ny og grensesprengende teknologi. Vi kan planlegge byggene våre i detalj, virtuelt. Vi bruker «the internet of things» til å planlegge gjennomføringen, og vi bruker roboter til enkelte av våre arbeidsoperasjoner. Raskere, billigere, enklere og sikrere. Forbedringsmulighetene er store. Men, vi bruker mulighetene til forbedring, ikke til reell endring av våre prosesser og gjennomføringsmodeller.

Vi liker å sammenlikne oss med bilindustrien, men vi er en næring som bruker vår kompetanse stykkevis og delt langs en verdikjede som ikke nødvendigvis fremmer industrialisering. Om du skal ha ny bil, ringer du ikke først arkitekten, henter inn rådgivende ingeniører, sjekker markedet for billige leverandører for til slutt å ta en telefon til verdens bilprodusenter og høre om mulighetene for rask produksjon til lavest mulig pris.

Tidlig involvering av entreprenører og leverandører er etter vår vurdering en klar forutsetning for å hente ut verdipotensialet fra systematisering og industrialiserte prosesser. Tidlig involvering av riktig industriell kompetanse gir kortere prosjekttid, redusert risiko, sterkt reduserte transaksjonskostnader, færre endringer, enklere sluttoppgjør og langt lavere totalkostnader. Industrialisering handler ikke om inkrementelle forbedringer av eksisterende prosesser – men om å endre verdikjeden i næringen.

De industrielle aktørene må inn tidlig og jobbe tett sammen med kunden, arkitektene og rådgiverne for å levere de gode og rasjonelle løsningene. Staten som næringens største bestiller må ta en aktiv rolle. Ikke fordi vi står overfor bolignød eller en galopperende kostnadsutvikling, landet er gjenreist. Men, fordi riktig bruk av den samlede kompetansen til landets største næring er en forutsetning for å flytte kompetanse og teknologiutvikling fra skreddersøm til masseproduksjon og rasjonell bygging.