Bærekraft knyttes ofte ensidig mot miljø, og miljøforhold knyttes enda oftere kun til klimagassutslipp fra råmaterialer. Enkelte politikere står faktisk fram og prediker denne suboptimalisering, og dette er farlig for samfunnsutviklingen og en avsporing for kommunenes arbeid for miljøvennlig bygging, som jo alle forventer også skal være bærekraftig. Kortsiktighetens tyranni i bygging og drift av kommunale bygg gjør at kostnader for framtidig vedlikeholdsbehov nærmest neglisjeres som følge av de diskonteringsreglene som benyttes. Derfor fortsetter kommuner å bygge vedlikeholdsbomber.
Det som kjennetegner mange av innspillene i media, er at tre som materiale framheves som å være mye bedre enn for eksempel stål, betong eller mur. Når vi ser resultatene fra sammenlignende undersøkelser, finner vi imidlertid at det ikke er mulig å trekke slike konklusjoner. Det er måten produkter (som ikke er det samme som materialer) benyttes på som avgjør, ikke produktene alene. Og organisk er ikke det samme som miljøvennlig.
Annonse
For å belyse dette trekker Byggutengrenser opp 11 viktige punkter som dessverre ser ut til å være lite kjent:
1. Skaper vedlikeholdsbomber. Norske kommuner er i ferd med å bygge vedlikeholdsbomber. Det må planlegge for mye lenger levetider og lavere vedlikeholdsbehov i bygg enn det som gjøres nå. Ifølge en ny rapport fra Prognosesenteret må norske kommuner øke kostnader til vedlikehold fra dagens 2.1 mrd kr pr år til 5,4 mrd kr pr år i 2030 for å ta igjen etterslepet i vedlikehold. Dette vil skje i en situasjon der mange andre kommunale oppgaver står i kø og vil slåss om midler. Valg av tre i fasadematerialer vil i denne sammenheng sannsynligvis ikke gjøre kommuneøkonomien bedre. En fasade i mur eller betong kan stå i 100 år med lave eller ingen vedlikeholdskostnader
2. Robusthet. Med et stadig tøffere klima blir robusthet mot nedbør, vind og andre belastninger enda viktigere. Bygg av betong eller mur råtner ikke og står mot både naturens krefter og andre ulykkeslaster. I storm og uvær er faktisk byggenes vekt og stabilitet viktig. I år 2100 vil de fleste bygg vi oppfører i dag være i bruk, og 2.1 millioner av disse norske byggene vil ha høy råterisiko. Dette må tas hensyn til i prosjekteringen av nye bygg og ved ombygging. En lang rekke svært gamle norske mur- og betongbygg dokumenterer levetidsegenskapene til de mineralske byggematerialene
3. Lavt energiforbruk. Klimaendringer vil øke utetemperaturen, men vi skal ikke øke energiforbruk til kjøling av bygg. Ved å utnytte den termiske tregheten i tunge byggematerialer vil kontorbygg kunne bygges uten kjøleanlegg. Ingen andre byggematerialer har så gode termiske egenskaper som mur og betong, og flere forbildeprosjekter benytter disse materialene for å nå målene om lavt energiforbruk
4. Høy gjenbruk. De aller fleste materialer er fornybare. Både betong, mur, stål og tre kan gjenbrukes slik de er eller til andre anvendelsesområder. Egnetheten avgjøres av hvordan materialene kombineres, og at det ikke tilføres miljøgifter som maling, lakk etc. Et eksempel er ren betong som knuses ned og benyttes istedenfor pukk i bærelag og fundamenter, støydempende konstruksjoner m.v.
5. Godt innemiljø. Nye bygg skal være tette med lavt energiforbruk. Dette setter ekstra krav til innemiljøet og den luften vi jobber og sover i. Når det gjelder emisjoner, utslipp av kjemikalier, vil kravene bli enda strengere etter hvert som nye materialer i byggeprodukter får økt utbredelse. Mur og betong er mineralske produkter uten skadelige emisjoner og med godt dokumenterte innemiljøegenskaper, noe som blir enda viktigere i framtiden
6. Brannsikkert. Brannsikkerhet er viktig når vi skal bygge høyere og tettere. Mur og betong brenner ikke og har beskyttet samfunnet mot brannspredning i flere hundre år. Det fins også modellering som konkluderer med at tre ikke brenner. Dette kan ikke verifiseres i modeller, og det mangler praktiske eksempler på at dette stemmer med virkeligheten når så mye brannenergi samles i et bygg
7. Kort transport. Kortreiste produkter har bedre miljøprofil. Mange produkter har i dag høyere utslipp knyttet til transport enn til materialproduksjon. I de norske byene ligger gjennomsnittlig transportavstand fra betongfabrikk til byggeplass på rundt 15 km. Hvilke andre byggematerialer kan vise til slik miljøeffektivitet?
8. Lavere klimagassutslipp. De siste årene blir vanlig betong i stor utstrekning erstattet med lavkarbonbetonger som har en god miljøprofil. Disse lavutslippsløsningene blir i dag benyttet i de fleste forbildeprosjektene
9. Karbonfangst og nullutslipp. Miljøbelastninger fra betong er i hovedsak knyttet til sementproduksjon. Den største norske sementleverandøren jobber nå etter en nullvisjon der betongproduktene innen 2030 skal ha null CO2-utslipp i betongens levetid. Ett av tiltakene er fangst av CO2-utslipp fra sementfabrikken der svært lovende tester allerede er gjennomført. Andre sementleverandører jobber i samme retning med andre teknologier
10. Karbon-sirkel. De fleste materialer har en karbon-sirkel. Betong og mur tar opp CO2-fra luften både i byggets driftsfase og også etter at bygget er revet og materialene har fått annen anvendelse. Dette er en kjent og veldokumentert CO2-sirkel der prosessen som kalles karbonatisering, tar opp igjen 15-20% av den CO2 som kommer fra produksjonsprosessen
11. Høy produktivitet. Byggetider reduseres med økt industrialisering uansett materialvalg. I mange tiår har prefabrikkerte betongelementer blitt benyttet i norske bygg for å forkorte byggetider. Det samme skjer med nye murløsninger som nær halverer byggetid for vegger eller for prefabrikkert armering og forskalingsløsninger som gjør at antall timeverk på byggeplass reduseres. Mange av de prefabrikkerte modulene i tre blir nå importert fra utlandet, mens betongmodulene blir produsert i Norge med høy lokal verdiskapning i en konkurransedyktig industri som ikke mottar statsstøtte
En avsluttende kommentar er at mye av den varige norske nasjonalformuen er bygget med mur og betong - ikke tre. Noen eksempler er veger, tunneler og broer, energiforsynlig, avløpssystemer, olje- og gassproduksjon, bygg for helsevesenet, offentlig forvaltning og forsvar samt leiligheter. Listen er lang, og det er ikke tilfeldig!
