Dette er suksessfaktorene bak superbygget
En ny forskningsrapport viser at det ikke er bare gode tekniske løsninger, men også en tverrfaglig arbeidsprosess fra start, som har vært avgjørende for at Powerhouse Kjørbo har lykkes som prosjekt.
Det skriver SINTEF Byggforsk i en pressemelding mandag.
Powerhouse Kjørbo, ferdigstilt i 2014, er fortsatt det eneste rehabiliterte plusshuset i verden. Med 1.550 kvadratmeter solceller på taket, bergvarme, frikjøling, svært gjennomtenkte materialvalg og utstrakt bruk av sensorteknologi og automatisering, fremstår bygget som teknologisk grensesprengende, skriver SINTEF.
Samtidig viser en ny rapport fra ZEB at arbeidsprosessen i prosjektet, samt god involvering av sluttbrukerne av bygget, har vært svært viktig for at prosjektet har lykkes så godt.
– I de fleste byggeprosjekter kommer gjerne VVS-konsulenten inn etter at bygget har blitt detaljert. Da er ofte 90% av premissene for løsningen allerede lagt, og oppgaven vil i stor grad bestå i å legge inn standardløsninger der det er plass. I prosjekteringen av Powerhouse Kjørbo ble denne prosessen snudd på hodet, sier forsker William Throndsen ved NTNU, som sammen med kollegaer Thomas Berker og Espen B. Knoll har utarbeidet rapporten.
Les rapporten « Powerhouse Kjørbo. Evaluation of construction process and early use phase » her.
Tverrfaglig fremgang
Rapporten trekker frem at det blant annet ble satt av tid i forprosjektet til workshoper hvor alle fagområder ble inkludert.
– For Powerhouse Kjørbo ble det utarbeidet et energiregnskap basert på et mål gitt i kWh per kvadratmeter per år. Dette overordnede målet gjorde det raskt åpenbart at man måtte få alle relevante fagområder på plass, fordi det ville vært uoppnåelig uten integrerte løsninger på tvers av fagområder. Dermed ble Kjørbo et tverrfaglig prosjekt helt fra begynnelsen, sier Throndsen.
Samarbeidet om den tekniske helheten gjorde det, ifølge meldingen fra SINTEF, mulig for hvert enkelt fagområde å detaljere med minimalistiske løsninger.
Kommunikasjonsfokus
SINTEF skriver i pressemeldingen at det også fokuseres på det faktum at brukerne ble lyttet til, og at en viktig del av konseptet var en holdning om at energiregnskap ikke skulle trumfe arbeidsforhold.
ZEB-rapporten konkluderer med at tverrfaglig samarbeid kan synes å koste mer i forprosjektfasen, men at det kan oppnås uvanlig store fordeler i det endelige designet.
En utfordring som, ifølge pressemeldingen, gjenstår, er å inkludere underleverandører i premissgrunnlaget for prosjekter. Rapporten peker på at mange leverandører rett og slett ikke trodde på konseptet, og vegret seg for å være med fordi de ikke turte å garantere for anleggene under de gitte forutsetningene.
