Innlegg: Bosetting av flyktninger - mer enn tak over hodet

Vi imøteser med stor interesse det som kommer ut av hastemøtet som Jan Tore Sanner har innkalt til, men siden det ser ut som hverken arkitektbransjen eller forskningsmiljøene er invitert til møtet, tillater vi oss å komme med noen innspill. Så håper vi de som leser dette kanskje kan ta med seg noen idéer til møtet.

Innspillene er basert på forskningsprosjektet «What buildings do» som omhandler betydningen av bokvalitet i asylmottak. Prosjektet er et samarbeid mellom Fakultet for Arkitektur og billedkunst, NTNU, SINTEF Byggforsk og Høyskolen i Lillehammer. Basert på blant annet en spørreundersøkelse og kvalitative casestudier i norske mottak, slår prosjektet fast at selv om standarden på mottakene varierer, er trangboddhet, slitasje og fukt problemer som går igjen. Halvparten av mottakene rapporterer om dårlig teknisk standard på bygningene. Veldig få mottak tilbyr enerom, selv ikke for lengeboende asylsøkere.

Forskningen vår viser videre at lav standard på asylmottak motvirker målet om integrering. Dårlig estetisk og teknisk standard blir et symbol på ekskludering og gruppens lave status i samfunnet. Det bidrar verken til å styrke asylsøkernes verdighet eller deres funksjonsevne, og kan blant annet føre til økt konfliktnivå på mottakene. En positiv trend er likevel at vi ser en økt bruk av ordinære boliger gjennom desentraliserte mottak. Dette bidrar til en normalisering av asylsøkernes situasjon og til større grad av deltakelse i samfunnet utenfor mottaket. Problemet er at det ofte er de billigste og dårligste boligene på det private leiemarkedet som brukes, i flere tilfeller også rivningsobjekter, noe som fører som en ytterligere stigmatisering av beboerne. Se rapporten Bokvalitet på norske asylmottak.

Basert på kartleggingen av bostandarden i norske mottak, er vi i ferd med å utarbeide en veileder for mottaksbransjen og andre aktører som er involvert i å utvikle og planlegge botilbud for asylsøkere. Veilederen vil omhandle et bredt spekter av temaer knyttet til fysiske omgivelser, fra lokalisering til detaljering og materialbruk og være relevant både for sentraliserte og desentraliserte mottak. Fire temaer vil stå sentralt:

(1) Identitet og deltakelse: Hvordan kan mottaket med sin lokalisering og utforming bidra til at asylsøkerne kan delta som likeverdige og selvstendige samfunnsborgere og beholde sin verdighet og integritet?

(2) Rom for aktiviteter: Hvordan kan de fysiske omgivelsene legge til rette for at beboerne kan ha et aktivt og meningsfullt hverdagsliv på mottaket?Hvor godt er det tilrettelagt for praktiske gjøremål og i hvilken grad kan beboerne ha sosial kontakt seg i mellom og med omverdenen?

(3) Privatliv, trygghet og helse: Hvilke muligheter finnes for privatliv, og hvor trygg oppleves livssituasjonen i mottaket? Hvordan påvirkes beboernes mentale og fysiske helse av botilbudet?

(4) Planlegging, etterbruk og vedlikehold: Hvilke prosesser kan bidra til større grad av langsiktighet og dermed større muligheter for å legge inn bygningsmessige kvaliteter?

I veilederen vil vi gi konkrete anbefalinger for hvert av temaene. Men mer enn noe annet handler det om å øke bevisstheten omkring de gevinstene som kan skapes ved å tilby forhold på mottakene som fremmer livskvalitet. I stedet for å betrakte forbedret standard som en trussel mot målsettingen om å få ned antallet uberettigete asylsøkere, bør vi vektlegge behovet for innovasjon og nytenkning som kan bidra til å utvikle boligløsninger for asylsøkere der grunnleggende bokvaliteter ivaretas.

Ombruk og utvikling av eksisterende bygninger til asylmottak vil helt sikkert være viktig i tiden framover, men vi mener at det også er på tide å vurdere nybygging innenfor denne sektoren. Asylmottak har kommet for å bli i norske byer og tettsteder. De må tas på alvor som både bygningstypologi og som reguleringsformål, og vi må som bransje ta inn over oss den rollen mottakene kan spille i utviklingen av et mer inkluderende samfunn.