I forbindelse med 10-års jubileet for Bis Senter for byggenæringen, presenterte blant andre Kvålshaugen Bis pågående forskning for byggenæringen tirsdag.
–Det er gjort BI-forskning som viser at byggenæringen er blant de næringene som har lavest innovasjonsgrad. Jeg tror det er mye å hente i bransjen ved å tenke nytt, sier Kvålshaugen til Byggeindustrien.
Annonse
Klimatilpassing
Spesielt interessant mener hun det er med klimatilpassing av bygg og infrastruktur.
–Hvorfor klarer vi ikke å få gjennomført endringer i byggemetoder når vi vet hva som må til for å møte klimaforandringene? I Norge er det slik at folk få bosette seg stort sett hvor de vil. Det er kommunene som regulerer bosettingen, men innbyggerne og byggherrer utsetter politikerne for press. Et resultat av dette, er at man noen ganger beslutter å bygge boliger i områder som kanskje ikke er så egnet på grunn av for eksempel skredfare. Er uhellet ute, vil man mest sannsynlig få erstatning fra Naturskadefondet, men ut i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, fungerer denne ordningen dårlig, sier Kvålshaugen.
–Bedre tekniske løsninger
Hun mener at en annen side av klimaforandringene, er at mer regnvær vil gi konsekvenser for byggenæringen.
–Økt nedbør kan være en ressurs, men det er også et problem. Derfor må byggenæringen utvikle bedre tekniske løsninger. Klimaforandringene gjør at vi må tenke nytt. Det vil gi bransjen utfordringer, men også muligheter, mener Kvålshaugen.
–En rivende utvikling
Kim Robert Lisø i Skanska og Powerhouse-alliansen.
Direktør Forretningsutvikling Bygg i Skanska og leder av Powerhouse, Kim Robert Lisø, er til dels enig med Kvålshaugen.
–Det er riktig at innovasjonsgraden i byggenæringen er lav, men ikke på alle områder - vi glemmer ofte at det faktisk har skjedd en rivende utvikling i næringen gjennom flere tiår. Byggenæringen er en viktig del av løsningen på klimautfordringene, noe jeg opplever at næringen tar på alvor. Siden årtusenskiftet har vi mange positive eksempler på endring, sier Lisø til Byggeindustrien.
Klima 2000
Han nevner klima 2000-programmet var først ute med å sette fokus på konsekvensene av klimaendringer for byggenæringen.
–Nå har SINTEF og NTNU etablert et senter for forskningsdrevet innovasjon, Klima 2050, hvor klimatilpasning av bygninger og infrastruktur settes tydelig på dagsorden sammen med en rekke gode partnere i næringen. Gjennom forskningssenteret for innovativ betong, COIN, ble det tatt viktige skritt framover for å utvikle avanserte materialer, effektive konstruksjonsteknikker og nye designkonsepter kombinert med mer miljøvennlig materialproduksjon, sier Lisø.
ZEB
Han påpeker at i forskningssenteret Zero Emission Buildings, ZEB, er det tatt viktige skritt for å finne ut av hvordan vi kan kompensere klimagassutslipp fra produksjon av materialer og bygg ved å produsere mer energi enn våre bygninger behøver til drift.
–Både innen klimatilpasning og reduksjon av energibruk, og dermed også klimagassutslipp, er vi altså allerede kommet langt med hensyn til å finne løsninger, sier Lisø.
Powerhousesamarbeidet
I tillegg understreker han at Powerhouse-samarbeidet har løftet norsk byggenærings ambisjoner til et nivå få turte tenke på for bare få år siden, og det gjennom et rehabiliteringsprosjekt – Powerhouse Kjørbo.
–Forhåpentligvis til inspirasjon, som kan skape ringer i vann. Med erfaring og arbeid med flere ambisiøse prosjekter opplever Skanska at etterspørselen etter bærekraftige bygg øker. Powerhouse-samarbeidet utfordrer allerede dagens byggekonvensjoner ved å utvikle banebrytende konsepter for energipositive bygg på kommersielle vilkår, sier Kim Robert Lisø.
