Biene inntar byen
Nå gjør biene sitt inntog i byene. Stadig flere engasjerer seg i urban birøkt.
Fakta Bybi
ByBi er et Oslo-basert birøkterlag, etablert i 2012. ByBi birøkterlag er et ordinært lokallag under Norges Birøkterlag.
ByBi ønsker å bidra til naturvern og økt biologisk mangfold av blomster og insekter i byen og søker løsninger gjennom rekruttering av birøktere, gjennom kunnskapsformidling rundt pollinerende insekters livsbetingelser, og gjennom samarbeid og nettverksbygging.
ByBi støtter innovasjon innen bierelatert lokalt næringsliv og integrerer sosialt entreprenørskap i virksomheten. ByBi jobber for økt produksjon av, og marked for, økologisk honning og bieprodukter.
Hvis du vil vite mer om bier, birøkt og ikke minst hvordan du kan få mer liv i hagen din, sjekk www.norbi.no eller www.bybi.no.
Oslo er den raskest voksende hovedstad i Europa, og stadig flere bor nå i byer. For mange kan det være vanskelig å huske hvorfor det er lurt å omgi seg med blomster, frukt, grønnsaker og litt buskas.
– Moderne mennesker kan fort få en for stor avstand til vill natur. Kanskje har vi avlært oss flere nyttige ting også, sier faglig rådgiver Ragna Ribe Jørgensen i birøkterlaget ByBi i Oslo.
Hun peker på at mange har vendt seg til å frisere sine omgivelser til det minimalistiske: Hekken er snorrett, og vi er livredde for at plenen skal bli tre millimeter for lang.
– Kanskje har dette til syvende og sist å gjøre med vårt behov for å kontrollere situasjonen og omgivelsene. Ved å dressere naturen rundt oss, får vi et kortsiktig følt overtak. Noen har bestemt for oss at en løvetannplante er uønsket i plenen, og dukker det opp en villbringebærplante bak carporten, kaster vi oss på telefonen til bygartneren, sier hun.
Men kanskje det ikke er så farlig med litt rufsete hager?
Mer enn trendy
En relativt ny trend er under oppseiling. Både ute i verden, i Oslo og i de største byene. I media fortelles det om biedød og trøbbel med å produsere mat der for bare for noen år siden bugnet.
Plutselig ser vi inn i en verden uten liv, en tilværelse tom for nødvendige sammenhenger. Folk forstår disse budskapene. Selv uten forkunnskaper om hager, planter og insekter, skjønner vi at noe helt galt er i ferd med å skje. Vi ønsker å bety noe. Engasjere oss. Urban birøkt er tingen!
Jo, det er trendy, men det er mer enn det. Birøkt handler om å hjelpe miljøet rundt seg. Skape liv. Hvis det er noe som virkelig skaper liv i hagen, så er det bier og andre insekter. Plutselig ser vi nye sammenhenger når vi inviteres med inn i insektenes verden. Inn i den varme og godluktende bikuben, hvor kommunikasjonen foregår ved kjemiske signaler og med andre teknikker enn det vi ante eksisterte.
Birøktere i byen
ByBirøkterne er en hel bevegelse. De omtrent 150 medlemmene av ByBi i Oslo tiltrekker seg medias oppmerksomhet i stor stil. De kommer fra ulike miljøer, og de aller fleste har betydelig med menneskelige ressurser. Da dagparken i Stensparken skulle legges ned, tok de over bygningen. Nå summer det livlig både ute i bikubene og inne i det lille røde huset. Bare i år skal 80 nye interesserte møte biene og birøkten for aller første gang.
– Det er supert. Vi opplever en stor tilstrømning av nye interesserte, og på landsbasis er vi nå over 3000 medlemmer, sier daglig leder Trond Gjessing i Norges Birøkterlag.
Han sier at det handler om mye mer enn at biene lager honning:
– Verdien av de omtrent ett tusen tonnene med honning som produseres blir beskjeden sammenlignet med den enorme naturgleden og det store engasjementet som legges for dagen, sier Gjessing.
Kongen skaffet nye dronninger
Selv Kong Harald har skaffet nye dronninger. I Dronningparken utenfor Slottet steller Ragna Ribe Jørgensen flere bifolk som henter sin friske nektar fra blomster og trær i nærheten. Biene flyr i en radius på ca 1,5 kilometer, så det er ikke få hager og parker som får besøk. Store områder i parkanlegget rundt Slottet er lagt om fra plen til blomstereng.
Kongen selv får honning til jul. Så glad blir han, at han forteller om de nye dronningene sine i flere offisielle sammenhenger. Han husker til og med hva de heter.
– Vi trenger egentlig ikke å gjøre noe spesielt for å få folk til å søke oss, sier Ragna.
Bare i fjor kledde hun og hennes kompanjonger i ByBi hele 1500 mennesker opp med slør og bitette hvite drakter for at de skulle få sitt aller første møte med bikubens 60000 honningbier på en trygg måte.
– Bier er ikke farlige, men det er klart at de stikker hvis vi truer dem. Hver bie som stikker, dør selv i løpet av få minutter. Hun ofrer altså sitt eget liv for å redde kolonien som hun er en del av, sier Ribe Jørgensen.
Hun mener at man kan lære mye om selve livet ved å studere biene, ikke minst at man raskt vil kunne se nye og livsviktige sammenhenger.
– Plutselig forstår du hvorfor en løvetann har en egenverdi og hvorfor villbringebærplanten gir en mild og vennlig honning som passer mye bedre som ingrediens enn sukker.
Bievennlige hager
Ikke alle ønsker egne bikuber. Det er heller ikke målet. Storbirøkten skal foregå utenfor Oslo sentrum, og inne i byen skal biene kommunisere med menneskene.
– Vi vil vise vanlige folk noe nytt, som egentlig er svært gammelt. Biene har lært seg å kommunisere med plantene gjennom å øve seg i hundre millioner år. Mange søker ByBi for å få ideer til hvordan de kan tilrettelegge hagene sine for pollinerende insekter og sommerfugler, avslutter Ragna Ribe Jørgensen.
