Lag kompost også om høsten

Gartnerelevene på Vea lærer å lage kompost. Her deler de sin kunnskap, slik at flere kan lære å utnytte hageavfallet til å bli ny og næringsrik jord.

Kompostering er en mikrobiologisk, aerob nedbryting av organisk materiale i fast hageavfall under kontrollerte forhold. I prosessen gjennomgår materialet en delvis humifisering og en langsom nedbrytning som fortsetter i jorden. Og komposterng kan du du prinsippet gjøre hele året, så lenge det er snøfritt.

Gjør som gartnerelevene på Vea og følg deres oppskrift på kompostering.

Til hele prosessen trenger du:
Greip, trillebår, sold, spade, saks, mypexsduk, rive og eventuelt kompostkvern.
2 deler vedaktig, karbonrike materialer (kvister og greiner. F.eks. det som tidligere er beskåret av hagens busker og trær, samt halm og lauv.)
1 del grønne, nitrogenrike plantedeler (hageavfall – f.eks. gamle sommerblomster som er tatt opp etter sesongen, gressklipp etc.)
NB! Planter med sykdom skal ikke med i komposten.

Slik gjør du:
Legg kvister på ugressfri bar jord for å få god lufttilgang og god kontaktflate for de organismer som etter hvert blir aktive i komposten.

Legg deretter lagvis en del grønt materiale og to deler vedaktig materiale. Dersom du har gammel kompost kan du ta med grove deler fra denne og evt. bruke noe av den ferdige jorda som strø i den nye komposten for å tilføre mikroorganismer. Strølaget er så tynt at du ser forrige lag i komposten. Tråkk gjennom haugen innimellom for å sikre kontakt mellom de ulike lagene.

Det er viktig at du kutter de grove, vedaktige materialene i små biter fordi det gir flere angreps flater for mikroorganismene å jobbe seg inn igjennom. Ugress plasseres i midten av komposten, der det blir varmest.

Det er en fordel at haugen kan ligge fritt, for da er den lettere å håndtere neste år. Komposten må ikke bli tørr. Derfor er det lurt at den ligger litt skyggefullt til. Haugen bør være like høy som den er bred. 1 meter og 20 cm er et godt utgangspunkt. Lengden bestemmer du selv.

Nedbrytning

Mikroorganismenes eget behov for karbon, nitrogen og energi er den drivende kraften i nedbrytningen. Til å begynne med er det det grønne materialet (nitrogenholdige) som får opp aktiviteten og dermed temperaturen i komposten. Dette bidrar til at ulike typer bakterier og sopp setter i gang nedbrytningsprosessen.

For at det ikke skal bli for varmt (brent) tilsettes det vedaktige materialet som inneholder karbon. Ved å få til en god balanse mellom de karbonrike og de nitrogenrike materialene, har mikroorganismene hele tiden tilgang til de stoffene de trenger for sin celleoppbygging og formering.

Ugressfrø dør ved 55- 70 grader, noe det en kort periode vil være midt inne i haugen. Husdyrgjødsel bidrar til høy temperatur og må gjerne tilsettes.

Dekking med duk

Komposthaugen dekkes med vanngjennomtrengelig svart duk (Mypex) for å hindre frøugress å etablere seg, og for at det skal kunne komme til vann. Vann og luft er to meget vesentlige ingredienser i komposten for at vi skal få til de aerobe prosessene som gir oss den gode jorda.

Hvis tilgangen på luft ikke er tilstrekkelig starter en annen, anaerob prosess og man kan få en svovelluktende produkt. Duken, gjerne i kombinasjon med et tynt dekke av jord eller halm, kan også fungere som en type biofilter som fanger opp ammoniakken i kondensvannet og binder nitrogenet i komposten.

Du vet at komposten er ferdig når du ser tusenben (skolopendere) og meitemark i haugen og den dufter av jord og skog. Da er tiden inne til å solde og bruke resirkulert, egenprodusert jord med høyt innhold av mikroorganismer som bidrar til at jorda blir bedre for både planter og miljø.

Artikkelen er skrevet av gartnerelever ved Vea og publisert på Veas nettsider.