Er den norske anleggsarbeideren i ferd med å forsvinne?
Internasjonaliseringen innen byggfagene har vi sett over lengre tid, og spesielt de siste fem årene har det skjedd enormt mye innen denne delen av næringen. På mange måter har byggmarkedet fått en helt ny hverdag. Nå kommer også internasjonaliseringen av anleggsmarkedet for fullt.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Utviklingen i anleggsmarkedet har gått litt senere enn innen bygg, men den siste tiden har det skjedd mye. Er det virkelig slik at den norske stolte anleggsarbeideren kan være i ferd med å forsvinne? Sentrale aktører i anleggsnæringen roper nå et varsku om at nettopp dette kan være i ferd med å skje, og da synes vi at man skal lytte til disse signalene og ta uttalelsene alvorlig.
Frode Nilsen fra LNS var ganske klar i sin tale på Norsk Forening for Fjellsprengingsteknikks møte om internasjonaliseringen innen anlegg forleden. Han mener norske byggherrer og myndigheter ikke henger med på det som skjer med bransjen. Han peker blant annet på at problematikken med sosial dumping ikke blir fulgt opp på en god nok måte, og at man må ta kontroll over utviklingen og sørge for at det er like konkurransevilkår. Også andre på møter kom med lignende innspill, og vi har tidligere hørt flere sentrale aktører i næringen uttrykke sin dype bekymring. Dette er aktører som er tungt inne i markedet og føler utviklingen på kroppen. Som innen bygg kan vi risikere at dette går kraftig utover rekrutteringen til anleggsfagene og at det kan gå ut over ryktet til den norske anleggsarbeideren.
Innen bygg sliter man nå med å få norsk ungdom til å bli en del av næringen. Innen anlegg har dette foreløpig gått bedre, men med en uheldig utvikling vil det ikke gå lang tid før dette bildet kan snu seg.
De store statlige byggherrene har selvsagt sine regler og forskrifter å følge ved tildeling av de store kontraktene, hvor det er blitt en betydelig internasjonal interesse. Mange ønsker en bit av den stadig voksende anleggskaka, og det er naturlig og en utvikling som ikke kan reverseres. Man må selvsagt sørge for at konkurransen skjer på like vilkår, og da er det også viktig at både byggherrene samt bransjeorganisasjonene følger med i markedet og sørger for gode og like vilkår. Man må selvsagt unngå at sosial dumping finner sted. Dette skaper en umulig konkurransesituasjon for de seriøse aktørene i markedet. Enda tettere kontroll og oppfølgning blir da nødvendig.
Det finnes mange dyktige norske anleggsarbeidere og selskaper. For å vinne frem i konkurransen må de spille på denne kompetansen og vise til hva de kan best – da kan de vinne frem på en måte som andre aktører ikke har mulighet til å følge. Det kan blant annet gå på kompetanse hos de mange dyktige arbeiderne, muligheten til å arbeide selvstendig, bruke sin kunnskap til å planlegge jobbene godt samt utnytte en god maskinpark.
Vi både håper og tror både entreprenører selv og ikke minst byggherrene ønsker en sterk norsk anleggsnæring og at man skal beholde og videreutvikle de mange kunnskapsrike anleggsarbeiderne. De trengs virkelig om vi skal få gjennomført det viktige infrastrukturløftet nasjonen står foran.