Dersom selskapene i næringen og selskapenes ledere ikke etablerer gode nok rutiner for å fange opp kriminelle elementer de har i jobb på byggeplassene, vil det komme reaksjoner, og disse reaksjonene skal svi.
- Næringens firmaer vil bli en del av etterforskingen, for å se om kontrollrutinene de har etablert er gode nok til å fange opp ulovligheter. Om selskapene ikke har gode nok systemer på plass, så kan de bli stilt til ansvar og det kan komme foretaksstraff i form av kraftige bøter. Dette ansvaret går helt opp til topps hos adm. dir. i selskapene, sier Busch.
- De som tjener på at det blir utført svart arbeid, svindel med moms og unndragelse av avgifter går helt til toppen av næringskjeden. En holdningsendring må til, mener Gro Smogeli.
Delte erfaringer
Både Busch og Smogeli pekte på Boligkonferansen på flere av politiets erfaringer rundt arbeidslivskriminalitet i næringen.
- Det synes å ha utviklet seg en uheldig praksis blant prosjektlederne hos de største entreprenørene. De velger useriøse på grunn av lav pris, og fleksibilitet som kan være uforenlig med loven, sier Smogeli.
- En leder fra en av Norges største entreprenørfirmaer sier i vitneavhør at de ikke har hatt arbeidsmiljøkriminalitet på agendaen i konsernledelsen. De snakker ikke om det og har heller ikke klart å fremvise møtereferater hvor dette er tatt opp. Videre forteller konsernsjefer også at de ikke er kjent med at et foregår svart arbeid på deres arbeidsplasser, legger hun til.
- En toppleder har fortalt oss at han ikke var klar over at en av hans ansatte ble pågrepet i 2012 og fikk fire års fengsel for grov heleri. Kan en da stille spørsmålstegn ved organisasjonenes linjeflyt av viktig informasjon? spør Smogeli.
Hun uttalte videre at flere konsernsjefer sier de har gode nok rutiner vedrørende sosial dumping/arbeidslivskriminalitet på papiret, men at etterlevelsen kanskje ikke har vært god nok.
- Flere leder oppfattes av etterforskerne som svært ”utilpass” i avhør, og var opptatt av om dette vil få konsekvenser for dem selv og selskapet, la visepolitimesteren til.
Smogeli uttalte også at de store entreprenørene kan bruke egne revisorer og ta kontroller av underleverandører, og vil da sannsynligvis lett oppdage de useriøse selskapene.
- Det bør bli bedre adgangskontroll på byggeplasser slik at en til enhver tid vet hvem som er på jobb. Dette er ikke tilfelle i dag, mener hun.
Visepolitimesteren sier at de kriminelle aktørene i bransjen er tilpasningsdyktige.
- De følger med på hva vi gjør. Informasjon spres med støtte fra egne advokater, sier hun.
Operasjon Svartmaling
Samordningsorganet besluttet 21. mars å tildele Oslo politidistrikt 2,6 millioner kroner i prosjektmidler, med hensikt å slå ut flere hvitvaskingsnettverk som er avdekket i et profesjonelt organisert miljø innen arbeidsmiljøkriminalitet. Satsingen har fått navnet Operasjon Svartmaling.
- Våre arbeidsmetoder er gjennom beslag og heftelse tidlig i etterforskingen, å ramme den organiserte hvitvaskingen av skatte- og avgiftsunndragelser. Etterforskere og påtalemyndigheten jobber tett sammen, forteller Smogeli. Hun sier det også er utviklet et godt samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Skatt Øst, LO, Finans Norge og at UDI og Politiets Utlendingsenhet vil bli fulgt opp.
Vil ikke svartmale
Både Busch og Smogeli understreket samtidig at store deler av byggenæringen består av lovlydige dyktige firmaer, og at man ikke må svartmale situasjonen.
- Det er en fare for at man stigmatiserer en hel næring. Det er mange skikkelige folk innen byggenæringen, og vi skal gå etter skurkene for å gi handlingsrom og skape en arena for de som opptrer ordentlig og adekvat, sier Busch.
Han sier at han ikke bare er bekymret for pengedelen, men at folk begynner å jukse på kvalitet.
- Det tror jeg vil vokse frem som en utfordring om vi ikke gjør noe med dette, sier han.
Hovedutfordringen ligger hos næringen
Han peker samtidig på at hovedutfordringen vil ligge hos næringen selv.
- Vi er en av aktørene i dette. Vi kan aldri klare å rydde opp i dette på egenhånd – det må dere gjøre. Men vi kan slå ut noen nettverk, og skal prøve å avdekke de som står bak dette. Dette stiller politiet overfor nye utfordringer, men vi vil jobbe for å få saker til doms. Om ikke vi blir fornøyd med sanksjonsnivået, så er vi villige til å ta dette helt til høyesterett, sier Busch. De har et mål om at man i 2014 skal avdekke noen saker som kan virke avskrekkende.
- Vi kan ikke være naive lenger
BNLs Jon Sandens deltok sammen med riksadvokaten og visepolitimesteren i en samtale rundt arbeidsmiljøkriminalitet på konferansen.
Han slår fast at bransjen selv også har et stort ansvar.
- Ingen må være naive mer. Næringen må begynne med seg selv, men vi er også avhengige av at myndigheter tar det på alvor. Det må lønne seg å være ordentlig, sier Sandnes, som er glad for at politiet, skattemyndigheter og Arbeidstilsynet er så enige med dem i at dette truer den norske modellen.
Sandnes understreker også viktigheten i at man setter krav til bestiller, hvor ikke bare laveste pris blir prioritert.
- Dette gjelder både offentlige og private byggherrer. Nå er det et evig jag etter laveste pris, legger han til
