– Måkene er i gang med en stor flytteaksjon. De beveger seg fra kysten og inn til byer og tettsteder, og de bygger gjerne rede på bygninger der de er trygge for mennesker og rovdyr, sier organisasjonskonsulent Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening.
Ingen har nøyaktig oversikt over hvor mange måker som finnes i byene, men ifølge Ree har ornitologene en klar oppfatning av at tallet er økende. Dette til tross for at flere måkearter er på vei ned i antall.
– Utviklingen er lite heldig både for dem og oss da det skaper flere konflikter. Måker har det best i sitt naturlige element langs kysten og i våtmarksområder i innlandet, sier Ree.
Ifølge Ree har økt båttrafikk, menneskelig bruk av holmer og skjær, utbygging og ikke minst villmink, ført til at måkene har vært nødt til å søke nye områder.
Vær tidlig ute
Anticimex har flere sikringsoppdrag for gårdeiere enn før.
– Fuglene griser ikke bare til tak og bygninger, de lager også mye spetakkel. Dessuten er måkene ofte aggressive i hekketiden. Når de har fått unger, stuper de ned mot folk som nærmer seg redet, sier skadedyrtekniker Remi Lien.
Han forteller at det i fjor ble meldt inn flere skader på mennesker etter måkeangrep. Én ble hakket i hodet på vei inn i bedriften han jobbet i.
For å unngå å få måker som nabo, bør man ta grep før de bygger rede, ifølge eksperten.
– Måkene liker å hekke på samme sted igjen og igjen. Faktisk kan de forsøke å fjerne ståltråd og netting for å komme til der de tidligere har hatt rede. Har de først rigget seg til og lagt egg, er det lite vi kan gjøre før ungene flytter ut, sier Lien.
Strømgjerde i luften
De vanligste sikringsmetodene er netting, pigger på gesimser, strømskinner og vaiere. Liner over taket begrenser fuglenes tilgang til takflaten.
– De fleste oppdragene er for offentlige bygninger og næringseiendommer, men vi kontaktes også for å sikre verneverdige og fredete hus mot måker og duer, sier Lien.
Han forteller at noen har forsøkt å gjøre jobben selv, med vekslende resultat.
– Man bør vite hva man gjør før man fester opp strømvaiere på taket, sier skadedyrsteknikeren.
Lien understreker at ingen av sikringsmetodene skader måkene. Av strømskinnene får de et lite støt som skremmer dem bort.
Menneskepskapt
Ornitolog Morten Ree sier at tiltak for å hindre hekking på hustak kan gjøres, men at det må skje utenom hekkesesongen.
– Hus og bygninger fra 1970- og 80-tallet har ofte flate tak. Der er det enkelt for fuglene å slå seg til. Men når fugleungene skal forlate redet, kan det gå galt. Høye bygninger er dødsfeller for ungene. Har de først bygget rede, er det ikke tillatt å fjerne det, sier Ree.
Fugleeksperten mener det første som bør gjøres er å legge til rette for at måkene kan trives i naturen. Da vil vi slippe flygende innflyttere, samtidig som fuglene kan leve slik de er skapt for.
– Økt innsats for å fjerne minken, intakte elveutløp, strengere regler for båttrafikk og forbud mot bruk av holmer og skjær i hekketiden, ville være en god start. Både for måkene og andre kystfugler ville dette være positivt for å sikre bestanden, sier Ree.
Krykkje, fiskemåke og hettemåke er i dag alle på den såkalte Rødlista, som betyr at bestanden er truet.
– Dette er bekymringsfullt. Vi burde være mer tolerante overfor måker og andre fugler, sier fugleeksperten.
Han mener mange ikke vet nok om den majestetiske flygeren, og at de kun irriterer seg over bråk og skitt.
– Måker er interessante fugler, og de har et spennende livsmønster. Faktisk er det ikke de samme måkene du ser i byene i Norge om sommeren som om vinteren. Når vinteren kommer, reiser småmåkene, fiskemåke og hettemåke, sørover, mens krykkja drar til havs. Da trekker stormåkene, gråmåke og svartbak, inn til byene, sier Ree.
