Tre vs betong igjen

I denne henvendelsen fra mur og betongbransjen etterspørres faktabasert informasjon for satsingen på trenæringen. Vi mener at miljøfordelene ved bruk av tre er veldokumenterte, og hjelper gjerne landbruksministeren med svaret:

1. Produksjonsutslipp. Alle tilgjengelige databaser for klimagassutslipp ved produksjon av byggematerialer viser at betong generelt (lavkarbon-betong inkludert) kommer dårlig ut når man sammenligner med tre. I tillegg til høy energibruk frigis CO2 direkte gjennom kalsineringsprosessen. Ved omregninger til funksjonelle enheter (der man ikke bare sammenlikner materialene kilovis, men vurderer hva materialene brukes til) forsterkes denne tendensen.

2. Karbonfangst. Tre og annen biomasse lagrer karbon gjennom omdannelse av CO2 i fotosyntesen, og ett kilo tre binder en mengde karbon som tilsvarer så mye som 1,8 kg CO2. Betong, på sin side, vil over tid karbonatisere og binde noe av det kjemiske utslippet tilbake. Dette er en prosess som i utgangspunktet ikke er ønskelig fordi den bidrar til at armeringsjern blottlegges og korroderer. Selv om betongbransjen nå fremhever denne prosessen som en miljøfordel, er den totale klimaeffekten helt marginal sett i forhold til karbonlagring i biomasse.

3. Driftsrelatert energigevinst. I mange sammenhenger kan betong bidra til å dempe innvendige temperaturvariasjoner over døgnet, og gjennom dette spare energi til oppvarming og kjøling. Denne evnen har imidlertid alle tunge materialer – også de med langt lavere produksjonsrelatert klimagassutslipp som f.eks naturstein. Tre, på sin side, er et hygroskopisk materiale som demper temperaturvariasjoner gjennom faseskifte (latent varmeutveksling). I tillegg vil de hygroskopiske kvalitetene føre til utjevning av fuktbelastninger og dermed kunne bidra både til lavere ventilasjonsbehov og til redusert risiko for kondensdannelser og soppvekst på overflater og i konstruksjoner.

Stiftelsen Østfoldforskning har tidligere gjort utredninger om klimagassutslipp og byggematerialer for Byggutengrenser. I 2011 laget de på oppdrag for KRD en litteraturstudie med samme tematikk; Kunnskapsplattform for beregning av klimabelastning fra bygg og byggematerialer. Denne munner ut i noen overraskende konklusjoner som nå brukes for hva de er verdt. Rapporten henviser til karbonatisering og bruk av termisk masse som usikre momenter i bruksfasen som gjør det vanskelig å holde noe materiale framfor noe annet når det gjelder belastninger i et livssyklusperspektiv. Angående driftsrelatert energigevinst, kan vi være enige i at her mangler mye forskning! Men når det gjelder produksjonsutslipp og karbonfangst representerer materialene like fullt svært forskjellig fotavtrykk. Til tross for utvilsomt gode satsinger i betongindustrien, ligger tre fortsatt langt foran betong i generell miljøytelse.

Vi har ikke tro på at en offentlig prioritering av tre vil fortrenge mur og betong fra markedet. Mur og betong har lang levetid og unike egenskaper som sikrer en viktig posisjon som byggemateriale også i framtiden. Ikke minst kunne en økt satsing på gjenbruk og gjenbrukbare konstruksjoner som tilrettelegger for at levetiden på byggeprodukter kan bli lang også i praksis, være en interessant vei å gå. Gode satsinger i betongindustrien er imidlertid ikke i strid med det overordnede målet som regjeringen og LMD med full miljømessig ryggdekning går inn for: Produksjon og bruk av klimaintensive materialer som betong, stål og aluminium bør reduseres og erstattes med fornybare alternativer der det er hensiktsmessig.